hits

MONSTERSNUPP

Kjære lille bråkebøtte

  • Publisert: 26.10.2018, 22:58
  • Kategori: Personal
  • Å føle at man har gjort et barn urett er nok den verste følelsen man kan ha som mor,-å se ting i etterpåklokskapens navn kan være både godt og grusomt vondt.

    Jeg har allerede øst ut om min eldste datter som nylig ble diagnostisert med autisme,-hun har hatt helt åpenbare problemer som har hatt fokus.

    Hun har en lillesøster som kom til verden et knapt år etter henne,-og hun var helt motsatt av sin innesluttede og stille storesøster.

    Hun har et volum som ikke kan beskrives,-en tilstedeværelse som fanger deg og krever oppmerksomhet.

    Ofte har jeg tenkt at jeg må kompensere for all den oppmerksomheten hennes storesøster har fått,-og de gangene hun har lagd et stort sirkus av noe smått har jeg tenkt at det er hennes måte å si "jeg er her jeg også " !

    Jeg har forsøkt så godt jeg kan å "se" henne,-kompensere og bruke tid på bare henne.

    Hun har ingen åpenbare sosiale problemer og klarer seg godt på skolen,-alikevel ble det anbefalt at hun skulle utredes for ADHD.

    Allerede ved første møte på BUP sa jeg at jeg ikke helt så årsaken til det,-samtidig har jeg vært bekymret for henne fordi hun kanskje har opplevd at hun får mindre oppmerksomhet enn sin søster,-hun har voldsomme humørsvingninger og er enten veldig glad eller veldig trist.

    Før utredningen var jeg allerede bestemt på at jeg ikke ønsket medisinering,-for selv om hun er dramatisk og voldsom når hun har det leit er hun jo også voldsomt og intenst glad også,-hun er aldri noe midt imellom og jeg var ikke sikker på om jeg ville ta ifra henne de sterke følelsene av glede for å unnslippe de sterke følelsene når hun er lei seg.

    Skolen har bemerket at hun er uoppmerksom og ikke makter å følge med på felles beskjeder og oppgaver,-da BUP observerte henne på skolen så de at hun fremstår som uinteressert i det som skjer i klasserommet men alikevel får med seg informasjon og også gjennomfører de oppgaver hun blir gitt.

    Jeg ble bedt om å komme for en samtale hos BUP hvor de raskt sa at de ikke kunne se at hun burde utredes for ADHD,-og jeg kjente jo en liten applaus rase innabords,-men så kom resten av setningen...

    Hun bør helt klart utredes for autisme !

    Jeg skulle fylle ut et skjema og huket av "passer ofte" mer enn jeg trodde,-samtidig falt også mange brikker på plass.

    Storesøster har hele livet blitt tatt hensyn til fordi det har så åpenbart vært behov for tilrettelegging,-mens lillesøster kanskje har hatt det samme behovet mens hun har helt andre utfordringer og har derfor vært nødt til å ta til takke med "ta deg sammen"

    Hun har alltid vært ungen med masse lyd,-det har hendt jeg har tatt trappen ned til kjellerstuen i tre hopp fordi et primalskrik ut av en annen verden har runget gjennom huset så tapeten nesten har løsnet fra veggen,-men når jeg ankommer "åstedet" sitter hun med et digert glis fordi hun så en marihøne i vinduskarmen...

    Ikke visste jeg at dersom hun faktisk også er innenfor autismespekteret makter hun ikke å hverken regulere egen atferd eller reaksjon,-hun reagerer spontant med hele seg og betaler også prisen for manglende forståelse når hun blir korrigert kun for å være seg selv.

    Umiddelbart følte jeg enorm skyld over at jeg aldri har tenkt at det høylydte bråkebøtta kunne være rammet av det samme som sin ekstremt stille søster,-samtidig tenkte jeg at det muligens kunne være årsaken til at det alltid har vært så vanskelig å skille disse to sosialt,-de deler noe svært få i deres omgangskrets eller på deres alder begriper ?

    Samme dag som BUP foreslo en utredning for autisme på også henne snakket jeg med henne,-og ba om unnskyldning hvis jeg ikke har sett henne godt nok eller bedt henne skjerpe seg når det faktisk har vært en umulig oppgave for henne.

    Jeg sa at jeg nå vet at hun kanskje ikke kan bestemme alt hun føler,-gjør eller sier,-og at jeg virkelig ser at også hun trenger et raust fang og et hav av tilgivelse og forståelse når hun selv er skrekkslagen over egne reaksjoner og atferd.

    Hun trenger meg like mye som sin søster,-men hun klenger ikke,-trygler eller ber,-hun venter på invitasjon og blir knust for hvert sekund hun stille venter på respons,-hun har stått i kø bak storesøster som hyler ut sine behov og også derfor får dem dekket umiddelbart.

    Hun er så motsatt av sin søster som man kan bli,-hun er selvstendig,-høylydt og helt uten filter,-samtidig deler de noe som gjør dem helt like.

    Utfallet av utredningen er langt frem i tid men jeg ser henne i et annet og nytt lys,-den høylydte bråkebøtta er den som aller stillest ber om omsorg,-og nå vet jeg at jeg skal lytte til bråkebøtta når hun er på sitt aller laveste volum,-det er da hun trenger det mest.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 26.10.2018, 22:58
  • Kategori: Personal
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    ladyaugust

    26.10.2018 kl.23:38

    Man gjør bare så godt man kan og det pleier å være godt nok. Jeg kan lese mellom linjene og ordene dine at du er en super mamma! Lykke til med utredningen og god helg <3

    Helene

    26.10.2018 kl.23:54

    jeg håper jeg er en god mamma,-må bare ta meg tid til å svelge noen kameler en gang iblant :)ladyaugust:

    ladyaugust

    27.10.2018 kl.09:19

    Det er du, det er jeghelt sikker på <3 Ja vet, du har en kamp som ikke andre kan helt skjønne. Goood lørdag :D

    Skriv en ny kommentar