hits

MONSTERSNUPP

Autisme,-en vond oppreisning.

  • Publisert: 19.10.2018, 23:43
  • Kategori: Personal
  • Det har vrt stille fra monstersnupp,-men ikke stille i monstersnupps verden.

    Det har vrt et redvende kaos ingen andre kan hre,-flelser man ikke kan dele fordi de simpelthen ikke kan beskrives.

    Jeg har alltid sagt at det skrive er terapeutisk,- se egne tanker p papiret er forlsende og setter igang tankerekker som er produktive,-man fr lettere perspektiv og ogs noen ganger tilbakemeldinger som gir kurs mot noe konstruktivt.

    Alikevel er dette noe av det vanskeligste jeg har opplevd fordi det er s eitrende vondt samtidig som det er s ufattelig godt,-jeg vet ikke om jeg er lettet eller bare veldig lei meg.

    Jeg vil anta at alle foreldre som har vrt i denne situasjonen kan relatere,-men flelsen av vre alene er alikevel overhengende.

    Min lille solstrle kom til verden tre mneder for tidlig og vi var mer enn forberedt p komplikasjoner,-men hun utviklet seg normalt og var aldri syk,-det eneste som skillte seg ut var at hun ikke virket srlig interessert i barn eller andre mennesker for den saks skyld.

    Sprket ble vurdert som manglende og umodent,-men hjemme snakket hun noen ganger som en foss.

    Ped.leder i barnehagen hennes serverte den ene testen etter den andre og ppekte at hun feilet grovt,-de var bekymret for at hun ikke skte blikkontakt,-svarte p sprsml eller ville delta i hverken samtaler eller noe sosialt.

    Jeg husker jeg sa at hun ble jo fdt s tidlig,-kan det vre en rsak ?

    Leder svarte med fortelle om sine tvillingsnner som ogs var premature men alikevel var langt fremskreden i all slags utvikling,-og slang ogs p en oppfordring om at jeg mtte snakke mer MED henne og ikke TIL henne.

    Jeg tror jeg grt i to dager over den flelsen den samtalen ga meg,-er jeg virkelig en s drlig mor at jeg har gjort barnet mitt utviklingshemmet ?

    Samtidig har jeg jo andre barn som har utvist utmerkede evner i bde sprk og sosial atferd,-er det da mulig at jeg har "delagt"denne ene ungen ?

    Jeg tok med jentungen til en atferdsspesialist fordi barnehagen insinuerte at hennes atferd kunne relateres til frykt for mor og manglende emosjonell kontakt med mor,-de spurte ogs direkte om vi hadde problemer med vold og rus i hjemmet.

    Hans konklusjon var at de i alle fall ikke var grunn til bekymring for vrt forhold,-det ble dokumentert at hun skte til meg for bekreftelse,-trst og nrhet og at vr relasjon var mer enn god.

    Han mente hun kanskje bare var voldsomt sjenert,-noe jeg selv var som liten og de lrde mener dette kan vre et arvelig personlighetstrekk.

    Hun hadde og har sterke preferanser i klesvalg noe som medfrer at hun ofte kommer i det samme antrekket flere ganger pr.uke,-ja hun har flere klr,-og ja jeg vasker tyet hennes daglig for at hun skal kunne velge sin favoritt,-men jeg ble mtt med en bekymring om at hun kanskje ikke engang badet siden hun s ofte kom i de samme klrne.

    Da hun begynte p skolen endret det seg drastisk fordi jeg opplevde at holdningen mot meg skiftet,-fokuset var ikke p hva jeg gjorde galt som forelder men om det faktisk kunne vre at jentungen hadde srskilte behov.

    Hun har ftt tilrettelegging,-omsorg og geners oppflging uten ha en eneste diagnose,-og jeg fikk lov til vre en bekymret mor fremfor en drlig en.

    Jeg byer meg i stvet for den omsorgen og all den tilretteleggingen hun har ftt p skolen.

    Helt siden hun var tre r har jeg hatt en flelse av at hun var annerledes,-men ikke fr hun kom i skolealder ble jeg mtt med forstelse fremfor spekulasjoner om hvorvidt det var ansvarfraskrivelse p grunn av drlig foreldreskap.

    Etter ti r ble det igangsatt utredning mot autisme,-det medfrte ogs en utredning mot kromosomfeil.

    Nylig ble det klart at en autismediagnose vil bli satt,-og psykologen hos BUP fortalte meg at mange foreldre blir fryktelig lei seg over en slik beskjed.

    Samtidig fikk jeg mye ros for ha tilrettelagt for henne,-at hun neppe ville mestret hverdagen slik hun gjr uten svrt engasjerte foreldre.

    Egoisten i meg kjente glede i at n har jeg ftt en slags oppreisning,-optimisten i meg kjente at dette kan vi leve med mens hverdagsmammaen i meg kjemper med bde glede,-sorg og fortvilelse.

    Jeg mener at jeg er s pansret at dette hndterer jeg lett,-samtidig opplever jeg ogs at jeg er mer skjr enn noensinne og mine sterke egenskaper forsvinner i et kaos av usikkerhet og sorg.

    Jeg gikk med stor iver inn p NAV sine sider for ske om alt mulig,-for her skal vi tilrettelegge og kun det beste er godt nok for min lille engel,-men da jeg leste "Team livslange tjenester" var det som en knyttneve i magen.

    Kall det fornektelse men jeg velger tenke at hun skal ha tilrettelegging forelpig,-og s skal jeg ha like store hp for hennes voksne livslykke som jeg har for mine andre tre barn.

    Hun vet at hun er annerledes men hun vet ogs at det er det samme som vre unik,-hun reflekterer ofte over egne flelser og vi snakker mye om at hun har sterke reaksjoner p ting som hun selv observerer at andre barn ikke bryr seg om.

    Heldigvis er hun helt ignorant i forhold til andres meninger om henne,-men selv har jeg kjent noen vonde stikk i hjertet nr andre foreldre ser litt skjevt p meg nr jeg forsker levere en femteklassing opplst i trer p SFO,-ved skolestart husker jeg spesiellt godt en far som sa til sin snn:"du er s flink,-du er ikke redd for g p skolen du",-videre s han p meg og sa "du m bare vre streng vettu"mens ungen min nrmest sprellet p gulvet og ikke ville forlates.

    Jeg er voldsomt glad for diagnose men ogs voldsomt trist for diagnosen,-jeg veksler mellom sorg og glede,-hp og fortvilelse.

    Jeg skulle gjerne vrt bde monstersnupp og monstermamma,-men er jeg bare mamma akkurat n,-med en liten autist som ikke trenger noe annet enn at mamma er bare mamma.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 19.10.2018, 23:43
  • Kategori: Personal
  • 5 kommentarer
  • 5 kommentarer

    Deveny

    20.10.2018 kl.07:43

    S opprivene.

    Fr ikke sove

    22.10.2018 kl.05:39

    Du virker som en veldig bra mor :)

    Hilsen en gutt med asberger

    Helene

    22.10.2018 kl.06:46

    Tusen takk :)

    Martinbg

    22.10.2018 kl.15:23

    Helt enig. Hilsen voksen mann med Asperger

    som kan bekrefte at det hjelper godt ha en trygg mamma sttte seg p nr man skal bygge sin egen voksne livslykke.

    Helene

    23.10.2018 kl.19:33

    tusen takk,-jeg sier alltid til mine unger at prve bli som alle andre er litt som "rette"p en Picasso med sprittusj...originalen er alltid best og unik :)Mamma er nok god ha men det er godt med innspill fra bde fagpersoner og srlig de som vet hva de snakker om,-som deg !Martinbg:

    Skriv en ny kommentar