hits

MONSTERSNUPP

Til mamma på kvinnedagen

  • Publisert: 08.03.2018, 20:30
  • Kategori: Personal
  • Det er mange flotte kvinner som blir omtalt og hyllet idag,-men de sterkeste kvinnene vi kjenner som har påvirket oss er kanskje nærmere oss enn vi er bevisst.

    Om jeg skulle hyllet noen på selveste kvinnedagen måtte det være min mor.

    Ganske alene på Finnmarksvidden i "uløkka" valgte min mor å "stå han av",-en ulykke var jo nettopp det jeg var for en ugift kvinne besteget av en sjømann.

    Å bite i seg bygdesladderen krever kjever som en steinbit,-men er det noe min mor er kjent for så er det nettopp det.

    Jeg er nok neppe bedre selv,-og allerede da jeg meldte min ankomst gjorde jeg det svært vanskelig,-for den dagen jeg ville til verden ble det slik at man tilslutt måtte tilkalle en pensjonert surmaga jordmor med en kardinals moral som kjeftet min mor gjennom en grusom fødsel på ei militærbrakke uten særlig lindring tilgjengelig.

    Det ingen forventet var kanskje at sjøfareren som hadde satt henne i denne knipen faktisk kom tilbake og gjorde henne til ærbar kvinne.

    For det meste var hun ærbar helt for seg selv med ungeflokken på vidda mens medprodusenten til barneflokken seilte verden rundt i månedsvis.

    Vi fikk oss noen livslekser av en som hadde erfart,-en gang da vi måtte være ute fordi huset skulle vaskes prøvde vi å tigge oss inn fordi vi frøs,-svaret vi fikk var at kun late mennesker fryser,-den som jobber er alltid varm.

    For å fø oss jobbet hun på en fabrikk,-det er få mennesker i verden som har spist flere fiskepinner enn oss,-senere jobbet hun med å pille reker på akkord,-og når jeg tenker på det innser jeg at jeg aldri burde klage på jobben min,-for det hun gjorde for noen fattige kroner var virkelig heltemodig.

    Hvert eneste år på min fødselsdag kommer telefonen fra min mor "I atten helvetes timer hadde du meg på pinebenken,-og trur du faen ikke du veide over fem kilo",-og så passer hun på å nevne at minst en av hemmoroidene er oppkallt etter meg.

    Da jeg var keitete og usikker,-full av fregner og rødt hår ble jeg trygget på at skjønnhet falmer mens hjernen og vettet har man i behold til du dør,-dyrk det som faktisk gir deg livslang glede,-ikke et kortvarig gisp i en bar-kø du slapp.

    Da hun i desperasjon etter en rørlegger på grunn av elendig vanntrykk i kranen ringte utleier for ørnte gang hylte hun"Å få vann ut av den satans krana di er som å runke en helvetes kastret hannkatt"-og rørleggeren var på pletten innen ett kvarter.

    Hun var rett fra levra i skremmende innpakning noen ganger,-og nå i ettertid ler vi oss litt skakke av ting hun har sagt.

    Da vi flyttet til østlandet var ikke alle hverken forberedt eller i stand til å verdsette en Finnmarkings måte å utrykke seg på.

    En gang kalte hun en mann for "din hælvetes hæstkuk" hvorpå han svarte at han fant det fornærmende,-hvorpå hun svarte "Hæstkuk er ingen fornærmelse,-satans hamsterpikk er en fornærmelse."

    Hun sa rett ut at verden er ikke rettferdig,-du får ikke som fortjent og det er ikke sant at de med det reneste hjertet krysser mållinjen først,-er det noe du vil må du jobbe beinhard og være forberedt på at du kanskje ikke når målet alikevel,-men da må du være glad for at du lever,-klarer å gå på do selv og i det minste har hår på hodet.

    Da hun skulle fortelle oss om mannfolk vi måtte passe oss for delte hun også historien om da en blotter åpnet frakken sin for henne,-og hennes reaksjon var å bryte ut i latter å spørre blotteren om han mente å underholde eller skremme,-for hun ble usikker på hans intensjon for det var ikke akkurat et slagvåpen han hadde å vifte med under frakken.

    (Hvis du skal fekte så velg et sverd og ikke en tannpirker)

    Rakrygget med en enorm bør på skuldrene,-i hardt vær som i solskinn var hun der,-på godt og vondt.

    Vi har både foraktet henne og hyllet henne,-alt ettersom,-og det er vel en bør mødre må bære,-men hun gjorde det på ærlig vis og lot oss se at selv hun lot seg knekke en gang iblant,-verdien av det så jeg ikke før jeg selv ble mor.

    Da min sønn støtte på problemer hørte jeg min mor i stemmen min da jeg sa til han at livet er ikke rettferdig,-du får ikke alltid som fortjent,-men du må riste nederlagene av deg og prøve igjen,-og han reiste seg og er snart ferdig med utdannelse og har både lærlingeplass og fast jobb i vente.

    Vi ble aldri servert rosa cupcakes,-men lærte å svelge hårete kameler og akseptere liv og lære for hva det er,-og når alt går til helvete så er vi glad for at vi har litt hår igjen på skallen,-mat i skapet og en tørr seng.

    Hun har lært meg at det å være mor ikke alltid innebærer søte vakre øyeblikk,-noen ganger handler det om å forberedes på den virkelig verden utenfor mors trygge favn.

    Med de referansene har jeg lært å se lykken i de små ting,-være glad for det jeg har fremfor det jeg ikke har,-være glad for den jeg klarer å være istedet for å fokusere på alt jeg ikke klarer å være.

    Mamma er klin hakke gæren,-og takk gud for det !

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 08.03.2018, 20:30
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    Rødhette

    09.03.2018 kl.01:46

    Så utrolig bra skrevet! Jeg beundrer din mor og din beskrivelse av henne. :)

    Skriv en ny kommentar