hits

MONSTERSNUPP

Menn i uniformer og høy puls....

  • Publisert: 12.01.2018, 20:56
  • Kategori: Personal
  • Noen av mine mest skremmende nær-døden opplevelser har involvert menn med refleks,-og jeg skjønner at det kan virke lattervekkende for noen...eller mange,-for selv jeg kan le litt av meg selv i ettertid.

    Politiet er aller verst,-og det ironiske er at selv om jeg ofte hyller politiet for sine kontroller i trafikken og tilogmed hadde et blogginnlegg publisert av UP selv så er det ingenting jeg frykter mer enn å møte dem på veien.

    Selv om jeg vet at alt er i orden med bilen,-forsikring på plass og null i promille har jeg helt angst for å bli stoppet av dem,-og faktisk medfører det en atferd som burde være roten til angsten for det er nesten et under at jeg har fått kjøre videre fra kontroller etter at angsten har plapret løs fra et lammet hode.

    Den aller første gangen jeg ble stoppet av politiet var jeg høygravid med sistemann,-12 dager på overtid og ekstremt lei fant jeg ut at min mest forhatte aktivitet måtte være nok til å sette igang fødsel,-nemlig å ta med hele ungeflokken på handletur til Svinesund på en Lørdag !!

    I Skjeberg ble jeg vinket inn av en politibetjent,-det var promillekontroll,-han observerte straks at jeg var elefantgravid men kontrollen skulle nå uansett gjennomføres,-og da ramlet det ut av meg"-men jeg har sluttet å drikke jeg nå for det var jo akkurat det som forårsaket tilstanden min nå hæ hæ ..."

    (Herregud ikke snakk,-bare blås og kom deg videre)

    Han smilte litt skjevt og bemerket,-"ja alle tre ungene i baksetet er kanskje dine..?

    "Ja,-du ser jo at jeg har drukket MYE i min tid..hæ hæ"

    (Men for svarte helvete da,-ikke snakk!!)

    Jeg blåste selvsagt grønt og den hyggelige selvlysende mannen som utløste idiot-tourettes ønsket meg en god harry-tur over grensen.

    "Ja,-jeg får vel selge det jeg smugler nå når jeg ikke kan drekka det sjæl...hæ hæ"

    Et alvorlig blodtrykksfall og sikkert en liten rekke med små aneurismer gjorde at jeg først forsøkte å starte bilen i tredje gir og kvalte den,-da jeg endelig greide å få igang motoren kom jeg borti hornet og tutet høyt før jeg blinket til høyre og svingte til venstre og jeg følte meg nesten som en kriminell på flukt idet jeg endelig var på veien igjen,-jeg sjekket sladrespeilet uttallige ganger som om man kan bli arrestert for å tale i tunger utløst av skrekk.

    Til tross for at jeg allerede var kontrollert og funnet klink edru var jeg så redd for å bli stoppet igjen på vei hjem at jeg kjørte rett og slett en omvei rundt Fredrikstad,-dessuten var det heller ikke en helt fjern tanke at politiet kunne revurdere og ha et ønske om å teste meg for inntak av fleinsopp eller noe...

    Kvelden etter var fødselen igang,-kanskje takket være UP..?

    To år senere ble jeg stoppet av en annen uniform,-da var det statens veivesen som vinket meg inn,-og også da forsvant alt blodet fra hjernen og ned til beina som for engangs skyld hadde en voldsom trang til å løpe.

    Jeg syntes han så kjempestreng ut da han ba meg om førerkortet og i et skjelvent forsøk på å lirke førerkortet ut av den alt for trange plastlommen i lommeboka raknet en glidelås og det drysset småpenger ut i fanget mitt...

    "Jeg har sedler også altså,-MANGE...hæ hæ.."

    Jeg fortet meg å si at jeg ble så stresset når jeg ble stoppet av uniformer at jeg sa mye rart,-og det kunne vært en genial setning hadde det ikke vært for katastrofen som kom etter komma,-"dere kunne jo kledd av dere før dere stoppet meg da...hæ hæ..."

    Han forsvant med førerkortet og kom tilbake og ba om vognkortet,-han tittet inn i baksetet hvor minstemann satt spent fast helt etter forskriftene,-men jeg måtte selvsagt understreke at jeg fulgte loven...

    "Jo han har jeg spikret fast helt selv,-frontruter er dyrt vettu...hæ hæ..."

    (Men i svarte da,-hold for helvete kjeft..!!)

    Han kom tilbake med papirene og sa at alt var i orden og at jeg kunne kjøre videre,-og jeg gjorde et helhjertet forsøk på nettopp det.

    Igjen...helt lammet av skrekk skulle jeg flykte fra åstedet men satte bilen i revers først og unngikk så vidt å rygge inn i etatens neste offer som sto parkert bak meg,-jeg gjorde ett nytt forsøk og klarte å få bilen i første gir,-blinket til høyre og svingte til venstre,-men jeg brukte IKKE hornet !

    Det henger ikke på greip at det skal ramle så usannsynlig mye rart ut av kjeften på meg så fort jeg konfronteres med en uniform,-og ikke forstår jeg helt hvor hjernen min vil med denne atferden ?

    Jeg vet jo at man i krise-situasjoner velger enten flukt eller kamp,-men om dette er det beste min skrekkslagne hjerne kan hoste opp vet jeg ikke om jeg er særlig overlevelsesdyktig ?

    Å bli så lamslått og ikke minst frykte disse uniformskledde heltene våre i en så stor grad at jeg tilogmed har apper som varsler om kontroller er litt flaut,-for jeg bryter jo aldri loven og har ikke noe å frykte,-så hvorfor i all verden er dette en av de få tingene som setter meg sånn ut ?

    Igår følte jeg at jeg fikk litt bekreftelse på denne angsten,-i alle fall nok til at jeg kan si det høyt uten å være like skamfull.

    På grunn av et uforklarlig høyt blodtrykk har jeg hatt på meg et apparat som har sjekket blodtrykket hver halvtime i et døgn,-og den absolutte høyeste målingen med et overtrykk på langt over 200 sammenfalt med..ja nettopp...en mann i uniform !

    Jeg ble vinket inn av en politimann,-jeg hadde ikke engang lagt merke til at det var kontroll og ikke visste jeg hva de kontrollerte men jeg var sikker på at jeg var under fartsgrensen,-beltet var på og telefonen av,-og så var jeg tilogmed edru...?

    Jeg svingte inn og visste jo da at idiotknappen i skallen hadde blitt utløst for jeg flyktet jo ikke,-samtidig pep det i monitoren som dinglet i et magebelte og mansjetten rund armen blåste seg opp....jeg hadde et lite øyeblikk hvor livet passerte bitte litt i revy men tenkte at det blir kjempelett for ambulansen å påvise hjertestans når jeg allerede har en monitor på meg.

    Så kom uniformen bort til meg,-smilte og sa:

    "Det var ikke deg jeg skulle vinke inn men han bak deg,-så du kan kjøre videre"

    Heldigvis har jeg utviklet et redskap for å unngå at kjeften setter meg i klammeri med loven,-jeg har hubba-bubba i hanskerommet og kaster en pakke inn i kjeften ved synet av uniformer,-men selvsagt kvalte jeg motoren,-og da jeg skulle kjøre pent av gårde som et normalt rolig menneske ruset jeg motoren for mye slik at jeg utløste en hærlig dusj med sørpe og slaps for de heldige som befant seg bak min bil.

    MEN det viktigste er faktisk at jeg nå mener at det må være belegg for å kunne påstå at uniformsangst er helt reellt,-nå er det jo dokumentert at det som virkelig får blodet mitt til å koke og bruse ER menn i uniform,-selv om det på ingen måte ligner andres beskrivelser av hett blod ved synet av uniformer....

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 12.01.2018, 20:56
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    Rødhette

    12.01.2018 kl.23:37

    Nå lo jeg så jeg grein her! :D Utrolig godt (be)skrevet!

    Skriv en ny kommentar