hits

MONSTERSNUPP

Nybakt storbarnsmor

  • Publisert: 02.12.2017, 21:33
  • Kategori: Personal
  • For en merkelig Lrdag...

    Eldstemann var invitert p en stor bursdagsfeiring og n som han har fyllt atten fles det litt som om lpestrengen hans er borte vekk,-han gjr faktisk som han vil.

    Jeg unner han en fest for han er en lesehest av dimensjoner og leverer karakterkort som gjr at jeg nesten undrer meg over at mine gener er der et sted blant alle sekserene,-og jeg er jo egentlig sikker p at han ikke finner p noe tys.

    Det er min egen lillesster som inviterte til fest s han er jo i trygge hender men alikevel fltes det rart kjre han dit,-til en fest liksom.

    Fr vi dro sendte en venninde en melding og lurte p om jeg ville komme over p en pils,-jeg svarte "Kan ikke,-kjrer guttungen til fest ikveld"

    Idet jeg trykket "send" var det som f en kilo luktesalt slengt i fleisen...

    En ting er motvillig la ungene vandre ut i verden,-noe helt annet er det levere dem der og bare satse p at det gr bra.

    Jeg har de samme idiotiske og hysteriske tankene som da han var to r og hadde vannkopper,-jeg ringte legevakten for sprre om man kunne d av det ?

    Da han var tre r klatret han opp kjkkenbenken p jakt etter sjokolade og falt s han slo ut to tenner,-da var jeg forskrekket over at han ikke ble lagt inn for jeg mente han var godt p vei til bl ihjel.

    Da han fikk sitt frste vepsestikk fikk jeg min frste aneurisme,-veldig mange i familien har voldsom allergi mot veps og jeg ble skrekkslagen over at ikke AMK mente et vepsestikk var nok til sende en ambulanse.

    Frykten for at noe skal ramme ens barn er s sterk at man egentlig blir litt idiot,-men jeg har alltid trodd at det gr over med rene,-nr man innser at de tler mer enn man tror og  andre mdres erfaring beroliger det hysteriske mammahjertet.

    Den frstefdte blir nok alltid voktet mest,-da han mistet smokken p bakken kastet jeg den i spla og hadde en ny steril smokk p lur i vesken,-men nr fjerdemann mistet smokken p bakken bare blste jeg p den og puttet den rett tilbake i truten.

    Det er det samme n,-han er mitt frste voksne barn,-jeg kan ikke vke over han lenger og jeg kan ikke passe p mer,-og det fles faktisk verre !

    Den hysteriske frykten for at noe skal ramme er fremdeles idiotisk,-jeg ser for meg at han kan bli sltt ned,-pkjrt,-trakkassert og kanskje g sulten gjennom natten og ikke finne veien hjem...fryse ihjel i en grft ?

    Han kan bli med p nachspiel til seriemordere eller ta piratdrosje med kannibaler,-eller han kan ta en vanlig drosje og krsje med noen som ikke burde vre p veien.

    Han sendte meg en melding isted for bekrefte at han fortsatt var i live,-litt ironisk sikkert for han aner nok at mammabjrn er p vakt,-og jeg har allerede ringt han en gang og m nok kjempe litt for ikke ringe igjen,-jeg vil jo ikke skjemme han ut heller...?

    Jeg trodde vkenettene skulle ende nr de siste jekslene var p plass og alle barnesykdommene var unnagjort,-men n innser jeg at vkenettene kanskje ikke tar helt slutt,-man slutter aldri bekymre seg,-men n sitter jeg ikke ved hans side lenger.

    Jeg sitter helt for meg selv uten kunne se eller ta p han for forsikre meg om at alt er greit,-jeg m bare stole p at han klarer seg.

    Han sa til meg engang at dersom han ville uredd erobre verden s mtte det vre en bekreftelse p at jeg hadde gjort noe riktig og at jeg derfor burde stole p den jobben jeg har gjort,-og jeg prver hardt p nettopp det,-men innerst inne er jeg jo bare en bekymret mamma.

    -Med en unge p fest der ute i en klin hakke gal verden...

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 02.12.2017, 21:33
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar