MONSTERSNUPP

Når kommunen er hallik....

  • Publisert: 24.01.2017, 20:00
  • Kategori: Personal
  • Som mange andre leste også jeg innlegget "ikke bli Helsefagarbeider,-yrket er en stor bløff",-og selv om jeg ofte forsvarer både yrket og utdannelsen min er det også noe jeg kjenner meg igjen i !

    Nemlig erfaringen med å være tilkallingsvikar,-i fem år !

    Det er faktisk helt utrolig at man i ett omsorgssyrke kan behandles så grenseløst dårlig samtidig som man blir bombardert med at helsevesenet trenger flere hender,-at alle som kan burde kaste seg ut i studier og opparbeide seg studielån,-for man blir jo så attraktiv på arbeidsmarkedet og GARANTERT jobb !

    -Og jobbe,-ja det kommer du til å  gjøre !

    Jeg jobbet som en helt,-doble skift og helger som perler på en snor,-om det var 17 mai eller påskeaften så kunne du banne på at jeg var på jobb !

    Julaften etter julaften trasket jeg rundt til pasienter,-ufaglært men arbeidsvillig.

    Jeg trodde selvsagt at på ett eller annet tidspunkt skulle lojaliteten bli belønnet,-særlig da jeg tok fagbrevet med beste mulige resultat,-skulle jeg ikke da forvente å bli tatt inn i varmen ?

    Det er det som er så spesiellt mange steder i Norge, at kommunene ikke har penger til å ansette folk fast,-de benytter vikarer for å spare penger.

    I praksis betyr det at du tilbyr deg selv til en arbeidsgiver som sier du ikke kan forvente noenting men at arbeidsgiver forventer at du sitter klar ved telefonen og stiller på kort varsel når det trengs,-og når er det da ?

    Jo det er helger,-st.hans,-påske,-pinse og jul.

    Da skal du forlate både unger og familie fordi du ikke vet om du har vakter neste uke,-du har ikke råd til å si nei selv om det passer dårlig,-du kan aldri vite sikkert om den tredje helgevakten på rad blir den siste på lønnslippen.

    Noen måneder jobbet jeg så mye at det var kriminellt,-men pengene kom godt med ettersom jeg ikke kunne vite om det ble like fett neste måned.

    Jeg syklet til og fra jobb og i jobb,-låne penger til bil kunne jeg ikke fordi jeg på papiret faktisk ikke kunne skilte med mer enn 12.2% stilling.

    Jeg jobbet som bare det uten å være ansatt !

    Jeg spurte mannen min for flere år siden da han var arbeidssøker hvordan han ville reagert om han i ett jobbintervju ble forespeilet en stilling på ca 12% men at han måtte være tilgjengelig til enhver tid for å vise arbeidsvilje slik at han ble oftere ringt til slik at han kunne tjene penger til mat,-men uten fast ansettelse selvsagt.....jeg kan ikke engang beskrive gapskrattet hans.

    Men det er jo realiteten for mange !

    Denne praksisen har lite med utdannelsen å gjøre,-derfor synes jeg uansett at alle som ønsker seg inn i helsevesenet skal satse på nettopp det !

    Det er jo ikke utdannelsen det er noe galt med men det at arbeidsgivere har anledning til å oppføre seg nærmest som halliker som eier deg og arbeidsevnen din uten at du noensinne forespeiles noe fast,-og nåde den som er illojal og ikke tilgjengelig....for da risikerer du å ikke bli oppringt mer...

    Utdannelsen og yrket er fantastisk,-men vilkårene til mange er rett og slett latterlige.

    Selv sa jeg opp der jeg var og søkte i en annen kommune,-og det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilbud om 75% stilling,-akkurat passe !

    Nå er arbeidshverdagen min ganske annerledes men jeg husker fremdels hvordan det var å alltid håpe på en telefon som også alltid kom når det passet dårligst....

    Helsefag er også et flott springbrett til videre utdannelse,-og selv har jeg aldri angret ett sekund på at jeg valgte den veien !

    Det er ett paradoks at man i ett av de hardeste yrkene skal kjempe så hardt og så lenge for å få fotfeste,-det er slettes ingen god rekrutterings-taktikk,-men når det er sagt er det få ting som er mer givende enn nettopp pleie og omsorg for den som føler kallet.

    Det er en utrolig viktig jobb som også gir sterke opplevelser som ikke kan måles i penger,-de fleste i vårt yrke er nok mer drevet av engasjement enn ønske om status,-men så er de flinkeste også de som er engasjert og ikke bare "møter" opp for lønna sin del.

    Jeg håper at ikke alt for mange føler seg avskrekket og nå velger bort ett av verdens viktigste og mest givende yrker,-jo flere vi er jo enklere burde det vel være å tvinge frem noen endringer så vilkårene blir bedre ?



     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 24.01.2017, 20:00
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    denutroligereisen89

    24.01.2017 kl.20:38

    Amen! Tilkallingsvikar jobbingen du beskriver har jeg "drevet med" selv i over 10 år. Det siste året hadde jeg et vikariat på 80 % jeg var fornøyd med, men som forventet så får jeg ikke tilbake det nå når jeg snart er ferdig med mammapermisjonen min. Har søkte på flere faste stillinger siden jeg ble utdannet, men er alltid noen andre med lengre ansinitet, erfaring eller de er gamle kjenninger av sjefen. Jeg er glad ansinitet teller en del siden jeg har 8 år på baken nå selv, men det er frustrerende å søke og ha et håp når det står at personlighet vil bli vektlagt og en føler det ikke er tilfelle i det hele tatt. Jeg liker jobben min, trives godt, men om jeg ikke får fast jobb snart så skifter jeg beite. For det er begrenset hvor lenge en gidder å være parat til å reise på jobb, både kvelder, helger og helligdager. Mannen min hadde ALDRI funnet seg i å ha det slik jeg har hatt det i flere år. Han forstår ikke hvorfor jeg ikke har byttet yrke, men jeg liker jobben min og den er meningsfylt. Håper jeg joiner deg og får meg fast jobb før året er omme, for den type forutsigbarhet er det jeg ønsker meg aller mest nå.

    Monstersnupp

    24.01.2017 kl.21:01

    Nettopp!! Er ikke vi faktisk de mest lojale arbeidshestene i Norge,fordi vi LIKER yrket !!

    Skriv en ny kommentar

    hits