MONSTERSNUPP

Blanda drops i mammahjertet.

  • Publisert: 25.10.2016, 23:23
  • Kategori: Personal


  • Med vesken full av premier har vi atter en gang idag vært hos ørelegen.

    Det er allerede godt over ett år siden vi begynte prosessen med å finne ut av minstemanns sene språkutvikling,-og for å være helt ærlig har dette året gitt meg ett par øyeblikk hvor jeg nesten har angret på at jeg fikk barn...

    Minstemann hadde hatt en ørebetennelse som ble behandlet med antibiotika omtrent samtidig som bekymringen for sen språkutvikling begynte.

    Naturligvis tenkte vi at det kunne være en sammenheng,-men etter fire etterkontroller hvor det ble kontstantert hele trommehinner ble det konkludert med at han i alle fall ikke var ett såkalt "øre-barn".

    Samtidig var det også tydelig at han hang etter i språk.

    Når det ikke var åpenbart at det var hørselen så måtte det jo være oss,-og det var noen veldig ubehagelige foreldresamtaler hvor jeg følte at det nærmest ble insinuert at vi enten ikke hadde verbal komminukasjon med guttungen eller kanskje ikke engang hadde tatt han med til lege noengang !

    Selv følte jeg jo at om energien ble lagt på ungen istedet for meg ville man nok oppnådd bedre resultater.

    Uten en godkjent test som viser lavt trykk i øret eller svekket hørsel kunne ikke minstemann få innlagt dren ettersom han ikke hadde historie med øreinfeksjoner eller antibiotika-kurer,-man skulle jo tro at de aller fleste kan forstå at terskelen for å legge ett barn i narkose er litt høyere enn å spise lunsjen sin.

    Heldigvis fant vi en ny barnehage hvor de var utrolig dyktige på å se ungen og ikke bare manglene hans,-og de så mors engasjement fremfor mangler som jo også hjelper stort,-og han blomstret både sosialt og verbalt,-men at han har svekket hørsel var åpenbart.

    Men vi ga ikke opp og fortsatte å samarbeide med en øre spesialist på Volvat helt til vi endelig klarte å få en god test som viste at han var kandidtat for dren til tross for at alle kliniske undersøkelser viste det motsatte !

    Jeg hadde håpet de skulle være den magiske løsningen,-og iveren var enorm de første ukene etter operasjonen.

    Å innse at hørselen kun var bedret en liten del var nedslående,-samtidig vokste han i språket sitt og kunne fortelle om dagen sin i barnehagen som om han hørte bedre.

    Antakelig var det ikke drenene men det økte fokuset på hans svekkede hørsel som gjorde at han fikk med seg mer og lærte mer.

    Idag har vi vært hos legen igjen,-og jeg er både glad og trist,- irritert og lettet,-håpefull og håpløs....

    Han blir nå henvist for utredning og tilpasning for høreapparat.

    Jeg er glad fordi jeg på en måte har fått bekreftet at hans språkutvikling ikke skyldes elendige foreldre men elendig hørsel,-trist fordi jeg levde med "dårlig-mor" følelsen så lenge.

    Irritert over alle "forståsegpåere" som har lirket av seg mer dritt enn en gammel travhest med diare og prolaps,-men også lettet fordi han uansett nå vil få den hjelpen han trenger...

    Håpefull fordi han nå har det perfekte miljøet å møte utfordringen i,-en flott barnehage som tilrettelegger og vektlegger hans begrensninger uten å begrense hverken ham eller meg som menneske,-og litt håpløs fordi jeg ga ham premier selv om han ikke samarbeidet hos legen,-bare fordi jeg ble så himla glad da han sint men MED ORD sa "Jeg gidder ikke mer" !

     

     

     

     

     

  • Publisert: 25.10.2016, 23:23
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    26.10.2016 kl.13:15

    Blir rørt av innlegget ditt i dag. Håper mange leser det. Tenker det er nyttig for barnehagepersonell, helsesøstre og foreldre flest. Jeg kjente meg litt igjen i fin foreldrerolle. Fint du endelig blir møtt på rett måte..

    Skriv en ny kommentar

    hits