MONSTERSNUPP

Bruk av tvang og makt mot barn i barnehage

  • Publisert: 17.10.2016, 22:18
  • Kategori: Personal

  •  

    Jeg lider egentlig av litt bloggdvale,-og det skal mye til før jeg kjenner at fingrene dras mot tastaturet,-men idag er det ikke til å unngå.

    Flere har sikkert lest artikkelen i Aftenposten om bruk av tvang i barnehager,-og det diskuteres hva som er tvang og om dette bør reguleres og evt hvordan bruken av tvang skal reguleres.

    Selv har jeg sendt brev til fylkesmannen med spørsmål rundt dette temaet da jeg selv opplevde at min sønn ble utsatt for det jeg mente var unødvendig bruk av tvang og fysisk makt i barnehagen.

    Det bisarre er at jeg ikke noe sted i noen vedtekter,-regler eller avtaler fant en eneste setning som sa at bruk av tvang var regulert eller skulle avtales med foreldre.

    I forhold til barn med diagnoser og spesieller behov fant jeg kilometervis med både regler og bestemmelser i forhold til bruk av tvang og makt,-antakelig fordi det på ett tidspunkt er forventet at tvang vil være nødvendig,-men i forhold til friske barn i en helt vanlig barnehage fant jeg ingenting.

    Altså kunne jeg ikke si at barnehagen har brutt en regel,-paragraf eller kontrakt.

    For å verne barnet tok jeg ham ut av barnehagen men måtte betale ut hele oppsigelsestiden til tross for at jeg følte at både jeg og mitt barn hadde blitt krenket.

    Mine faste lesere kjenner til historien,-men for de som ikke gjør det handlet det kort fortalt om at barnet mitt ble tvunget ned i liggende stilling av to ansatte for å skifte bleier og utføre intimvask,-HVER DAG,-kanskje flere ganger om dagen.

    Det ble tatt opp i en samtale at han ikke ville la seg stelle på benk og jeg lurte på om de kunne stelle ham mens han sto oppreist istedet ,-noe som var uaktuellt for dem.

    Det som plaget meg enda mer var at de spurte MEG hva som var problemet eller årsaken til at han motsatte seg dette så voldsomt,-og selv kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn at det måtte være deres fremgangsmåte fordi jeg selv aldri hadde opplevd at han har motsatt seg stell.

    Det var ganske ubehagelig at det satt to stykker foran meg som åpenbart mente at jeg løy da jeg hevdet at jeg selv aldri hadde opplevd at han ikke ville stelles,-men vi hadde heller aldri tvunget ham ned på rygg og holdt ham fast,-jeg tenker det er en naturlig reaksjon å protestere på slik håndtering ?

    Hvor voldsomt dette var for ham innså jeg først da jeg en dag hentet ham tidlig og han var helt utgrått etter en runde på stellerommet,-det var tydelig en svært voldsom opplevelse for ham og dette var også siste dagen hans i denne barnehagen.

    Fordi jeg følte at deres fokus var på meg,-hjemmet og hva som eventuellt "måtte foregå" ettersom han utviste slike protester fikk meg til å ta ham med til lege dagen etter,-og han ble undersøkt av fastlegen og en barnelege.

    De fant ingen klinisk grunn til hans atferd,-og videre ble det sagt meget bestemt at han måtte slutte i barnehagen snarest ettersom dette ritualet deres omkring intimvask kunne påføre ham traumer.

    -Og midt oppe i dette kunne jeg altså ikke finne en eneste regulering i forhold til bruk av tvang og makt mot barn i en barnehage.

    Guttungen kunne ikke forsvare seg ,-og jeg kunne ikke forsvare ham,-derfor sendte jeg brev til fylkesmannen med ett ønske om at dette reguleres på ordentlig vis slik at man i det minste har ett holdbart argument når barnet blir krenket og utsatt for traumer,-uten retningslinjer kan man faktisk ikke hevde at noen har gjort feil.

    I den aktuelle artikkelen snakkes det om tvang i forhold til påkledning,-spising og generelle utfordringer det er naturlig å støte på med små barn.

    Selv har jeg utøvd tvang mang en gang når jeg en tidlig morgen skal prøve å tvinge parkdresser på trøtte unger,-og trusler slenger jeg ut daglig,-"om ikke rommet ryddes eller leksene gjøres kommer det ikke en eneste pannekake på din tallerken !"

    Dette er harmløst etter min mening,-kanskje mest fordi det er mamma som tross alt er mest snill unntatt kvart over syv på morgenen når alle skal avgårde så mamma kan rekke jobben.

    Noe ganske annet er det når andre utøver tvang, makt eller straff,-tillit er en viktig faktor for at man skal kunne utøve mild tvang mot ett barn uten at det påføres traumer.

    I forbindelse med minstemann sine øreoperasjoner opplevde jeg at legen faktisk påpekte at han foretrakk at begge foreldre var tilstede dersom vi trodde at barnet måtte holdes eller tvinges nettopp fordi at det å tvinges til noe kan påføre enorme traumer,-ikke alltid,-men det er ikke noe å gamble med heller.

    Min lille stelleprotestant fikk begynne i en ny barnehage,-og det var med hjertet i halsen at jeg informerte om at han ikke ville la seg stelle liggende,-hvorpå pedagogen sa :"Hvorfor må han absolutt ligge da?"

    Fra aller første dag har det vært problemfritt,-han var usikker i begynnelsen men de jobbet med ham og vant hans tillit.

    Han kan være en kløne med klær og det ville nok vært mer effektivt å bare tre på ham parkdressen,-men istedet har de motivert og oppmuntret ham til å klare det selv med all den tiden det tar,-noe som resulterer i en unge med en enorm mestringsfølelse og selvtillit på størrelse med ett fjell !

    Jeg synes det er ett paradoks at den samme ungen som fremdeles bor i det samme hjemmet med de samme foreldrene under de samme forhold nå på mystisk vis ikke må utsettes for hverken tvang eller makt for å komme seg gjennom dagens gjøremål i barnehagen ?

    Bruk av tvang og makt MÅ reguleres,-ikke fordi barn tar skade av å påtvinges en lue i tyve minus men fordi vurderingen omkring bruk av tvang og makt overlates til den enkelte barnehage og ansatte,-og det er tydeligvis enorme forskjeller der ute i forhold til om man skal bruke makt eller forhandle,-og så lenge det ikke er regulert kan ikke du som forelder motsette deg bruk av tvang mot ditt barn eller klage på unødvendig bruk av tvang eller makt.

    Da blir du rett og slett sittende i samme situasjon som oss,-om du er misfornøyd med at ungen din utsettes for tvang kan du si opp barnehageplassen,- og betale full pris i ett par måneder med oppsigelsestid fordi ingen har brutt en kontrakt eller regel.

    Det verste er den enorme skyldfølelsen man sitter igjen med,-for det er naturlig å stole på ansatte i barnehagen,-det er naturlig å vente med å si opp en plass med tanke på egen jobb og den praktiske kabalen som kastes omkull når man brått ikke har barnehageplass lenger.

    Tanken på at jeg kunne gjort noe langt tidligere plager meg ofte,-samtidig ser jeg at minstemann nå trives så godt,-har så stor tillit og utvikler seg så godt på alle plan at han ikke har blitt nevneverdig preget,-men det er ikke bare flaks,-det er takket være at han nå er i en barnehage som fokuserer mer på det enkelte lille menneskets behov,-tilrettelegger og motiverer frem alt det gode som gjemmer seg i den lille kroppen av både samarbeid, mestring og læring.

    -Helt uten hverken tvang eller makt !

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 17.10.2016, 22:18
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    desomskapteverden

    18.10.2016 kl.17:02

    Saken er vel at enkelte barn hadde hatt det bedre hvis de slapp å være i barnehage. Jeg tror det er like store forskjeller på barn som det er på folk ellers.

    19.10.2016 kl.21:05

    Så bra han kom seg over i ny barnehage. Mammahjertet blør i slike situasjoner.

    Skriv en ny kommentar

    hits