MONSTERSNUPP

Rhesus-minus,-majones og lyktestolper på Face...??

  • Publisert: 09.09.2016, 20:53
  • Kategori: Personal
  • Ja det var de glade 90-årene det !

    Nå poster "alle" bilder av seg selv da de var tenåringer,-og de som var tenåringer i 1990 hadde alle tidsriktig puddelkrøll,-Ball-genser og Levi`s bukser,-de hikstet hver gang noen i The New Kids On The Block trakk pusten.

    Jeg har ikke ett eneste bilde av meg selv da jeg var fjortis unntatt ett særdeles geipete konfirmasjonsbilde hvor det ser ut som om jeg venter på den elektriske stol,-og i en hormonell tenåringshjerne ville nok stolen virket som en befrielse.

    Jeg hadde ikke puddelkrøll,-jeg kunne ikke krøllet håret om jeg så hadde dyppet det i Plumbo,-og enda verre,-håret mitt var rødt !

    I tillegg kunne jeg ikke kompensere for manglende hårsveis med kuule klær for det hadde vi rett og slett ikke råd til,-når alle gikk rundt i Levis`s ruslet jeg rundt i nedarvede Lee`s.

    -Om jeg bare hadde visst at Lee ett tiår senere skulle bli kuulere enn Levis...

    Man skulle tro jeg var megapopulær med alle de kallenavnene jeg hadde,-kjært barn har mange navn som kjent,-men Mills masjones,-pizzatryne,-tannpirker`n og plogen er jo ikke særlig søte navn.

    Jeg ble utdelt ett usselt kort hva fysisk utvikling gjelder og fikk urettferdig nok hele høyden min før noe annet,-så da jeg begynte i syvende raget jeg over alle som en lyktestolpe,-og fasongen min ga meg tilnavnet tannpirkeren og stankelbein.

    Da jeg endelig begynte å få pupper fikk jeg faen meg en om gangen.

    Som om ikke det var nok ble det klart at jeg trengte briller,-svære tallerkner i rosa innramming,-man skulle tro det ikke kunne bli verre,-men da kom kvisene.

    Etterhvert som hormonene raserte fjeset mitt ble jeg Mills majones..."Skvis you later..."

    Heldigvis ble det tatt affære da det ble klart at kvisene ikke var normalt tenåringsbesvær,-og jeg ble satt på en blanding av antibiotika og hormoner,-desverre ble kombinasjonen kort tid etter tatt av markedet nettopp på grunn av hormon-nivået,-da særlig testosteron.

    En litt skrekkslagen tanke har vandret gjennom mitt hode de gangene jeg synes at jeg er ekstra hårete på beina eller over gjennomsnittet glad i øl,-men ettersom jeg aldri har klart 60-meteren på mindre enn ett kvarter har jeg vel ikke tatt videre skade av testosteron dosen i min ungdom.

    Etthvert forsøk på å innynde meg hos de kuule og poulære endte i fadese,-ett nytt klengenavn og en litt større klump i magen.

    Jeg husker vi satt i biologi-timen og jobbet med blodtyping,-og det kom frem at jeg var Rhesus minus og læreren bemerket at det var veldig spesiellt,-nesten som om jeg var litt spesiell ?



     

    Bare at det kuuleste i hylla på Narvesen var MAD og Pyton hvor en av figurene het nettopp Rhesus-minus og kun iført en slakk og skitten underbukse jukket han rundt på alt og var en ganske motbydelig karakter.

    Selv lo jeg høyt av både MAD og Pyton helt til jeg skjønte at jeg kunne vært en av dem fordi alle lo av at jeg var RH minus,-da ble jeg litt lei meg.

    Jeg hadde venner,-de var like rare som meg,-man søker liksom sammen.

    Jeg ble aldri invitert med på juleball eller fester,-og hadde jeg blitt det ville jeg ikke tatt det seriøst.

    Da jeg oppdaget gutter ble jeg invalidiserende forelsket i en gutt i klassen over meg,-det nærmeste jeg kom ham var at vi drakk av samme vannfontene i skolegården,-men ikke samtidig selvsagt,-DA hadde jeg besvimt.

    Mens de andre jentene i klassen gikk på dates og kino snek jeg meg ned i telefonkiosken i gata og ringte huset hans i tilfelle han skulle ta telefonen,-jeg la selvsagt på med en gang telefonen ble besvart...

    En gang i åttende fikk jeg helt ut av det blå en lapp,-det sto noe sånt som at jeg var veldig søt og om jeg ville ha følge med SKOLENS LEKRESTE GUTT !!!

    Jeg trodde jeg skulle dø....kameratene hans ga meg lappen,-og de så ut til å være tynget av stundens alvor,-å spørre noen om følge den gangen var svære greier !

    Jeg skulle svare iløpet av storefri,-kameratene skulle gi ham lappen bak gymsalen.

    Jeg skrev "JA" jeg,-for farmoren min hadde sagt at mennesker med litt iq ville lett skjønne at jeg egentlig var ganske så fabelaktig bak kvisene selv med en pupp og arvede jeans,-og skolens hotteste fyr måtte jo selvsagt være smart også.

    Dessuten hadde vi dilla på både Grease og Dirty Dancing,-den rare jenta vinne jo alltid den kuuleste gutten ?

    Selv om det er svært mange år siden husker jeg fremdeles den skrekkslagne skammen og prikkingen i ansiktet idet jeg hørte latterbrølet bak gymsalen,-den dag idag husker jeg prisen jeg betalte for å tro at noen faktisk likte meg.

    Jeg foretrekker komplimenter for innsiden,-personlighet og hjerne,-alt annet minner meg ofte om latterbrølet den gangen jeg trodde noen syntes jeg var søt.

    Jeg skulle ønske jeg den gangen visste at alt dette skulle gå over,-at alt skulle bli annerledes og at tenåringer ikke er det samme som fornuftige mennesker.

    Idag tror jeg ikke det er mange som mistenker meg for å ha dårlig selvtillit eller selvbilde,-jeg er jo litt kjent for å gi blaffen,-heie frem bilringer og hengepupper for alt det er verdt.

    Jeg snakker høyt og ofte,-og hvis du ikke hører meg bare snakker jeg høyere,-ja litt plagsom kan jeg være i min sak.

    Den stille rødhårede kvisebefengte lyktestolpen med en pupp har vært borte lenge men dukket opp igjen i det mentale arkivet da jeg brått så at alle jeg kjenner en gang har hatt rosa Ball-genser,-puddelkrøll og Levis,-selv er jeg overrasket over hvilke følelser denne facebook-farsotten har vekket.

    Vi er mange som slett ikke vil bli minnet på tenårene,-vi var upopulære outsidere som ønsket alle dere med bleket hockeysveis og lipgloss en viss plass.

    Det eneste jeg tenker på når jeg ser at alle deler disse tenåringsbildene er at jeg håper karma har gjort sitt når det gjelder de som gjorde mine tenårings-år til noe som bør fortrenges og ikke deles på Facebook.

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 09.09.2016, 20:53
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    23.09.2016 kl.23:29

    Jeg er ikke på facebook, men kjenner meg igjen i MYE av det du skriver. Ikke var jeg spesielt populær hos guttene, og også jeg gikk mye i arvede klær. Dyre merkeklær var i alle fall bare å glemme. Tror det er litt bedre i dag, i alle fall når det gjelder klær. Mye mer å velge i, og egentlig langt billigere enn det var den gang. Tror også at de unge er snillere med hverandre nå, enn da. Og DU har det sikkert bedre inni deg i dag, enn de har. Særlig om de tenker tilbake på mobbingen.

    Helene

    24.09.2016 kl.10:55

    idag synes jeg det er andre utfordringer for ungene,-man kan få veldig billigi klær som ser flotte ut,-samtidig er du visst helt fortapt uten en iphone til mangfoldige tusen....Anonym:

    Skriv en ny kommentar

    hits