MONSTERSNUPP

Ett mamma-paradoks

  • Publisert: 06.09.2016, 19:37
  • Kategori: Personal


  • Min lille store frstefdte snn har overlevd utfordringer som er store for ett lite barnesinn,-pappa ble borte og mamma gikk hen og forelsket seg i en fyr og lagde seg en strre familie.

    Sett fra ett barns perspektiv er det voldsomme greier,-og jeg har nok alltid vrt mer bekymret for ham enn jeg noen gang kommer til vre for de andre barna.

    Da han etter ungdomsskolen ble erklrt akademisk sterk,-ja rett og slett smart,-ja da var jeg grenselst stolt.

    Da han ble anbefalt velge akademisk videreutdanning og satse p universitet og all verdens magiske titler sprakk nesten mammahjertet av stolthet.

    Jeg tenkte for meg selv at dette har han oppndd "P tross av",-og ikke "P grunn av"

    Han gjorde som han ble anbefalt og startet videregende utdanning,-nr jeg spurte ham om skoledagen svarte han med matteformler eller kjemiske problemstillinger,-og jeg var s stolt at jeg hyperventilerte mer over hemmelige bokstaver opphyet i mer hemmelige parenteser enn jeg gjorde da jeg selv led meg gjennom allmenne fag for hundre r siden.

    Han mtte slepes ut av sengen som enhver tenring,-og han tilbrakte timesvis p rommet sitt som enhver tenring.

    Jeg tenkte ikke p sprre om han var lykkelig eller tilfreds med sitt valg,-jeg var mest opptatt av at han skulle lykkes faglig.

    S kan man jo lure p om han skulle lykkes for sin egen del eller min,-for det falt meg aldri inn at han kanskje var s mye p rommet sitt fordi han var deprimert og angret grenselst p sitt skolevalg.

    En sen kveld etter jul ifjor sprakk boblen,-han fortalte meg at han var dypt ulykkelig,-mistrivdes p skolen og nrmest nsket seg bde sykdom og lidelse for slippe g p skolen !

    Da frst fallt det meg inn sprre;"Men HVA VIL DU egentlig ?"

    Hva brenner du for,-hva tenker du at du VIL gjre resten av livet ditt ?

    Han nsket mest av alt ta kokkefag,-han drmte om lage mat,-helst fisk eller sushi,-bare at all veiledningen han fikk var basert p hva han var kapabel til faglig..ingen spurte hva han faktisk nsket.

    Nr man er 15 r virker det som en enorm katastrofe oppdage at man har tatt feil valg etter at bde veiledere,-rdgivere og ikke minst foreldre har pushet p for at man skal stake ut veien for resten av sitt liv,-og han var utrolig engstelig for at vi skulle bli skuffet eller sinte.

    Det eneste svaret jeg hadde p det var jo at de fagbrevene vi har hengende p veggen er ervervet etter fyllte tretti,-s vi kan ikke forlange at en femtenring skal skaffe seg en tittel s mange r fr oss.

    Han spurte fortvilet om hva han n skulle gjre,-og jeg sa at han skulle ta bussen dagen etter for levere skolebkene sine og takke for seg,-bruke resten av skoleret p hente seg inn igjen og ikke minst ske seg inn p kokkefag.

    Ja,-snn helt uten videre og helt uten kjeft fra mamma som da satt med en litt vond klump i magen,-for jeg S ikke snnen min for den han egentlig var da jeg heiet frem alle de fantastiske rdene om akademi og universitet.

    N har han kommet godt igang med kokkefag,-han stortrives og forteller meg om skoledagen sin med stor begeistring,-han str opp helt p egenhnd hver eneste dag og kommer seg p bussen kvart p syv hver morgen.

    Nr jeg sier at jeg er imponert over at han ikke bare kommer seg avgrde uten hjelp men ogs vasker og stryker kokketyet sitt hver dag s svarer han "Jeg trives jo,-jeg er lykkelig"

    Han brenner for faget sitt,-han har store forventninger til sin egen fremtid,-og han har allerede ftt oppdrag som privat kokk OG ftt betalt.

    Han tilbringer ikke hele kvelden alene p rommet sitt,-han har kommet ut av bde rommet og skallet sitt,-og det er ogs fordi han har ftt lov til det .

    Ftt lov til vre seg selv,-ftt lov til velge det han NSKER uten fokus p alt han er kapabel til og KUNNE gjort.

    Det er kjempeviktig fokusere like mye p nsker som p evner,-men viktigst av alt er det innse at det lykkes med egne barn handler mer om at barnet oppnr lykke fremfor alt.



    -Og snn for ordens skyld har vi skrevet dette sammen,-tenringen min og jeg :)

     

     

     

     

  • Publisert: 06.09.2016, 19:37
  • Kategori: Personal
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    denutroligereisen89.blogg.no

    06.09.2016 kl.21:11

    Hei! Spireliten89 her!

    Du treffer s godt med det du skriver! Er enig med deg og at barnets lykke er viktig! :) Er dette snnen din som laget sushi selv? Husker du skrev og delte bilder av det, det imponerte!

    Helene

    06.09.2016 kl.21:13

    jepp,han lager sushi som en proff !denutroligereisen89.blogg.no:

    06.09.2016 kl.22:16

    Viktig innlegg og skal ta dette med meg til vr egen gutt skal ut p den reisen.

    Helene

    06.09.2016 kl.22:21

    min til tider sjenerte gutt flte at om det dele dette ville hjelpe andre som er s redde for forventninger at de helt glemmer dele nsker drmmer,-ja s er det verdt det :)
    la de flge sitt hjerte.Anonym:

    Skriv en ny kommentar

    hits