hits

MONSTERSNUPP

Lausungen.

  • Publisert: 25.07.2016, 23:36
  • Kategori: Personal
  • Alle sover og jeg sitter her i mrket og gnager p en tanke jeg har gnaget p i snart ti r.

    Idag ble jeg servert noen ord av tenringen min som gjorde at jeg ville si noe om denne tanken som gnager meg,-for jeg tror muligens denne tanken gnager litt hos andre mdre ogs ?

    Fr var det snn at barn som manglet en tilstedevrende far ble kallt lausunge,-snn er det jo ikke egentlig lenger selv om det n er svrt normalt at familier bestr av mine-dine og vre barn.

    Utad kan det se ut som en selvflge at man aksepterer partners tidligere barn med hud og hr,-men er det egentlig s enkelt ?

    Jeg leste en gang en artikkel av en sexolog som mente at menn kunne se snner fra tidligere forhold som en slags pminnelse om at partner har elsket en annen mens en datter kunne vre lettere akseptere.

    Selv har jeg jo en snn som jeg ofte skryter av at jeg har "laga helt sjl" fordi far har vrt fravrende de siste ti r,-det mannlige forbildet han har levd med de siste ti r er en fyr som er totalt motsatt av ham selv.

    Jeg elsker min samboer og synes han er en knakendes god fyr,-men han er den rake motsetningen til min snn.

    Da vi var sm lekte vi med kniver og fellte trr med bare nevene omtrent,-min samboer er en skikkelig mannemann som er opptatt av barske aktiviteter.

    At vi delte disse holdninger om barndom og lek var noe av det som tiltrakk meg,-paradokset er jo at jeg har en snn som i en alder av fem begeistret bygget karbondioksyd-molekyler av legoen som egentlig skulle bli en dinosaur....

    Nr andre mdre er bekymret for hva tenringen driver med natterstid er jeg mest bekymret for at min ikke fr nok svn fordi han pugger Japansk dgnet rundt...

    Selv er jeg ogs ulik min snn i det at han er usedvanlig smart og akademisk anlagt,-og jeg er jo srdeles stolt over ha prestert et s flott menneske !

    Selv om min hardbarka samboer aksepterer min snn og vice versa s har de faktisk ingenting felles,-deres verdier og interesser er s ulike at de ikke kan finne noe felles samles om.

    Denne ulikheten skaper spenninger og usikkerhet hos meg,-

    Det eneste de har felles er jo meg....

    Som mor til en 16 r gammel gutt er det naturligvis en stor bekymring at jeg opplever at han ikke har gode mannlige rollemodeller,-det handler ikke om at de han skal se opp til er gode nok men at de innehar kvaliteter han ser opp til,-og med motstridende personligheter ser han vel mer til alle andre kanter.

    Kanskje er jeg urettmessig preget av gamle ideer om at menn oppdrar menn og jenter oppdrar jenter,-for jeg har vrt bekymret for hvordan det skal g med min snn om jeg skulle vre hans eneste reelle rollemodell,-gutter trenger en mann for lre hvordan man selv blir mann ?

    Jeg snakker pent med min snn og han med meg,-og idag da jeg delte min bekymring over at han ikke har en far i livet sitt til vise vei sa han flgende:

    "Du er uansett den modigste,-smarteste og snilleste mannen jeg kjenner mamma,-om jeg blir halvparten s god som deg gr det nok bra"

    Da tenkte jeg stille for meg selv at jeg kanskje har gjort en grei jobb s langt som mamma-mann....

     

     

  • Publisert: 25.07.2016, 23:36
  • Kategori: Personal
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    dagligdose

    26.07.2016 kl.01:19

    Det er nok morsinnsiktet som fr deg til beskymre deg over disse tingene.Du har nok gjort en kjempegod jobb og skal vre stolt av deg selv og snnen din.

    Rdhette

    26.07.2016 kl.22:33

    Gudd, s rrende sagt! Ble nesten litt vt i yekroken av den kommentaren til snnen din! Tror nok du kan lene deg godt tilbake med hevet blikk og senkede skuldre over velgjort arbeid med den karen! Han kommer til gjre det godt i livet.

    Nr det gjelder manglende fellesnevnere, s trenger man ikke mangle blodsbnd for mangle slikt. Bror min og jeg har lite til felles, bortsett fra familiemedlemmer og noe felles historikk som flger av bo i samme hus. Han er ti r eldre enn meg og har helt andre interesser. Jeg synes egentlig det er veldig trist at man ikke har noe srlig snakke med sin egen bror om. Han er sosial, familiemann og datamann. Jeg er introvert, barnls og bare moderat datainteressert. Jeg holder meg til helsevesenet. Heldigvis er mannen min ogs datamann, s de har ihvertfall noe felles prate om.

    Helene

    27.07.2016 kl.20:04

    oi,den vinklingen har ikke sltt meg ! selv har jeg fire ssken hvor noen av de er mine rake motsetninger uten at jeg er mindre glad i dem eller ser mindre opp til dem,-tankevekker....Rdhette:

    Rdhette

    28.07.2016 kl.08:39

    Jeg er selvsagt glad i broren min og familien hans, og da jeg vokste opp s var han det store forbildet. Musikksmaken min har jeg ftt fra ham, rimeligvis. Ti r eldre - praktisk talt voksen i mine yne gjennom hele barndommen. Men vi har alts ikke s mye snakke om nr vi en sjelden gang er sammen. Han bor p stlandet og vi flyttet tilbake til Srlandet for seks r siden etter ti r i samme by som ham. Og det gjr meg litt trist at vi har s lite felles snakke om.

    Skriv en ny kommentar