MONSTERSNUPP

Å lære å føde...

  • Publisert: 22.02.2016, 02:13
  • Kategori: Personal
  • Jeg husker godt frykten for å føde da jeg var gravid med førstemann for mer enn 16 år siden,men da visste jeg ikke engang hva jeg fryktet.

    Det var nok det ukjente,og da jeg fikk erfare hva en fødsel faktisk innebærer ble jeg lamslått,av raseri !

    Jeg husker at jeg sa til jordmoren at jeg skulle kvele min mor som ikke innstendig nok hadde bedt meg avstå fra samkvem,men da jeg endelig hadde fått min førstefødte på mitt bryst hulket jeg nettopp etter min mor.

    Med mitt andre barn rakk jeg ikke å grue med i det hele tatt,hun kom med hastekeisersnitt i uke 29,og alle mine planer om en god fødsel føltes fryktelig egoistisk idet jeg helt hadde glemt å planlegge å få et friskt barn,og ikke minst overleve selv.

    Med mitt tredje barn hadde jeg en plan,-det var bare det at barnet i magen ikke helt hadde samarbeidet og var både stjernetitter og ufrivillig utflytter fra sitt lune rede der inne.

    Hun ble slept ut med tvang...

    Da fjerdemann var klar for ankomst hadde jeg mange tanker,de fleste dreide seg mest om hva jeg ikke ville.

    Jeg ville absolutt ikke ha riestimulerende,-jeg ville heller ikke undersøkes hvert kvarter,jeg ville ikke strykes på hodet eller masseres,listen jeg leverte verbalt ved ankomst til fødeavdelingen fikk meg nok til å se ut som en skikkelig grinebiter!

    Jeg må ha vært svært heldig med jordmoren på vakt,en streng finsk dame som sa til meg at om jeg ville klare meg selv så var det helt opp til meg ja..

    Jeg svarte at hvis hun holdt sine klamme hender og ikke minst medikamenter vekk fra meg,ja så skulle jeg holde meg vekk fra snoren ved sengen !

    Det utrolige var at jeg da oppdaget at ting jeg hadde lest om pusting,instinkter og "urkvinnen" var sant.

    Noen få ganger kan jeg huske stemmen hennes i bakgrunnen,hun sa til mannen min at jeg visste hva jeg drev med og gjorde en god jobb.

    Jeg fikk være helt ifred med meg selv, babyen og den beryktede urkvinnen som bor i oss alle.

    Hennes tillit til meg gjorde meg supersterk,-plutselig eide jeg min egen fødsel,-jeg bestemte alt og klarte meg suverent på egenhånd !

    -Det var følelsen hun ga meg,jeg var naturligvis under oppsyn som alle andre.

    Etter bare to timer kom pressriene og jordmoren rakk bare å få på seg en hanske før gutten var ute,fem kilo og 53 cm lang.

    Den absolutt beste,enkleste og fineste fødselen av alle,og jeg er i ettertid utrolig glad for at jeg fikk den opplevelsen også etter både lange kompliserte fødsler og akutte skremmende fødsler.

    For meg var nøkkelen at jordmoren hørte på meg og respekterte meg,-og jeglærte den dagen at jeg hadde helt rett som trodde at jeg var en somføder best uten innblanding,-andre ville følt seg tryggere med noen hos seg hele tiden.

    Da jeg var gravid første gang sa jordmor at jeg skulle stole på magefølelsen når det gjaldt fødsel,men jeg måtte visst øve meg et par ganger før jeg fikk det til.

    Ironisk nok er mitt råd til alle svangrekvinner å stole på egne instinkter,for antakelig har du nok helt rett i hvordan du burde føde,og det helt uten å øve deg først!

    Ikke hør ukritisk på alle som har gjort det før,magefølelsen du har er faktisk urkvinnen som hvisker deg i øret om hva som er rett for DEG!

  • Publisert: 22.02.2016, 02:13
  • Kategori: Personal
  • 8 kommentarer
  • 8 kommentarer

    Lykkeliten_Juli2016

    22.02.2016 kl.08:58

    Oi, interessant! Jeg er gravid med min første, og tipper halvveis i svangerskapet i dag.. Jeg har begynt å grue meg uvirkelig til fødselen, da jeg sliter veldig med urinrøret mitt fra før av; det blir betent og jeg ligger i fosterstilling og griner som om jeg faktisk blir traumatisert av den følelsen.. Jeg tenker at, selve fødselen kan gå greit - eller sånn, den kommer til å bli helt sykt forjævlig - men jeg gruer meg mest til tiden etterpå.. Jeg har tenkt å si at hvis jeg skal klare å føde naturlig må jeg ha permanent kateter i tiden etterpå - hvis ikke tror jeg virkelig ikke jeg klarer det :o Det er sånn at det er "ubehagelig" og kose med kjæresten for tiden - og tror det er urinrøret som gnisser der og.. Hmm.. Får ta en prat med legen neste gang.. :)

    Hjemmeværende mamma

    22.02.2016 kl.18:45

    Jeg var helt avslappet til første fødsel, hadde hjemmefødsel. Det er planen for denne gang også :)krysser fingrene for at alt går fint for seg :) man ja, det kan være skremmende å stole på seg selv.

    lilleemy

    23.02.2016 kl.20:00

    Det ligger nok mye i det du sier! Jeg ble satt i gang med min første og lå med hyppige rier i over 3 dager før det ble ks (litt dramatikk også da pulsen til babyen ikke var helt bra). hadde da veldig fødselsangst med nr.2, men fikk ikke innvilget planlagt ks (noe jeg faktisk er veldig glad for i dag). fødselen ble lang og smertefull og jeg fikk panikk.. med nr.3 bestemte jeg meg tidlig for å ha en annen innstilning. hadde hørt mange snakke om pusteteknikker, la kroppen styre og ikke miste kontrollen uansett hvor vondt det var. dette funket utrolig bra! jeg pustet meg gjennom riene og hadde kontroll hele veien! rett og slett en drømmefødsel! :)

    monstersnupp

    23.02.2016 kl.23:47

    -jeg ble veldig overrasket selv over at ungen ble født uten at jeg hadde tenkt på smertelindring engang,-og jeg hadde ikke trodd på hverken pusting eller tankekraft om jeg ikke selv hadde opplevd det :)

    monstersnupp

    23.02.2016 kl.23:51

    Jeg var også stresset før førstemann og tenkte at når jeg griner av hodepine kommer jeg garantert til å dø på fødestua,-men så er det denne kvinnemagien vettu og kroppen som forbereder seg uten at du engang vet det,-og når dagen kommer vil du bli enormt imponert,-over deg selv ;)

    monstersnupp

    23.02.2016 kl.23:53

    Jeg vurderte hjemmefødsel,-men skjønte fort at da måtte gubben hatt lystgass bare for å være tilstede,he he.Greit kompromiss å være på fødestua så lenge jeg fikk være ifred :) Men jeg BEUNDRER alle som føder hjemme !!

    Spireliten89

    24.02.2016 kl.20:59

    Jeg tenkte ganske tidlig i forrige svangerskap at alle skrekkhistorier som folk fortalte, tok jeg med en diger bøtte salt og mer til. Planen min var å ta fødselen som den kom, planlegge minimalt (ikke lett siden jeg er kontrollfreak, men jeg fikk det til.) for en vet jo ikke hvordan fødselen blir og jeg konsentrerte meg om å puste, mannen var til stedet og ga meg drikke/masserte og jordmor var innom nå og da. Vi var mest alene uten henne og det gikk og føltes veldig bra. Jeg stolte på kroppen og følte nesten at jeg hadde gjort dette før. Etterpå følte jeg meg som verden største superwoman og jeg gleder meg til neste fødsel og håper den blir like fin og magisk! :) <3

    Lykkeliten_Juli2016

    25.02.2016 kl.09:53

    Ja, man må jo bare gjennom det uansett :')

    Skriv en ny kommentar

    hits