hits

MONSTERSNUPP

Et beist i vrt hus

  • Publisert: 10.09.2015, 22:41
  • Kategori: Personal
  • Jeg har lyst til presentere dere for beistet vrt,-kanskje tilogmed kvele en fordom eller to.

    Selv liker jeg egentlig ikke hunder,-sannheten er vel at jeg er drittredd for alle hunder som er strre enn et marsvin...

    Ironisk nok argumenterte jeg hardt for at vi skulle ta med oss en valp som skulle selges fort for raske penger fr den var avvent med morsmelk,-kanskje var det mammahjertet som spillte meg et puss ?

    Den lille ste valpen vokste til bli en Rottweiler p seksti kilo.

    Jeg skte rd p nettet som fersk hundeeier og ble ganske lamsltt.

    Det var faktisk mange grupper som mente det var bedre avlive ham kun fordi han ikke kom fra en kennel eller hadde flott stamtavle,-og det at jeg var uerfaren var penbart det strste problemet.

    Min bedre halvdel har god erfaring med hund og hadde hatt rottweiler fr,-jeg skte jo kun informasjon for min egen del,-jeg var redd jeg ikke skulle klare hndtere ham nr han ble stor.

    Heldigvis snublet jeg over "Dyregruppa p facebook" hvor jeg ble overst med gode rd uten kritikk eller formaninger.

    Jeg fikk s mange gode og konstruktive rd fra andre hundeeiere at jeg faktisk klarte ta ledelsen og ikke minst lese hunden vr.

    Den gruppen ble en slags redning for oss fordi jeg aldri ble dmt for min uvitenhet,-jeg var ikke en idiot med hund,-men et blankt ark de alle kunne bidra til fargelegge.

    Jeg var alikevel p vakt,-for den frykten jeg har hatt for hund kommer av mange bitt og redselsfulle sprinter ifra kjever p jakt.

    Selv om jeg hadde "hverdagskustus" p ham likte jeg ikke g tur med ham,-han dro i bndet og ble overivrig hver gang han s en annen hund eller enda verre,-en syklist...

    Vendepunktet kom en vinterkveld da vi var overlatt til oss selv,-matfar var p reise og jeg mtte ta meg av beistet p egenhnd.

    Jeg trodde nesten han var syk der han slentret en meter bak meg med bndet slakt,-vi mtte bde hunder og syklister uten at han reagerte.

    Senere oppdaget jeg at jeg var gravid,-og jeg tror faktisk at han visste det fr meg.

    Han har ett bnd til ungene som er rrende,-han holder blikkontakt med de minste for lese deres hensikter,han er tlmodig,m og forsiktig i sitt samspill med dem.

    En natt kom han og bet meg i trne til jeg til slutt sto opp,-og da gikk han rett til den ene datteren min sin seng og klynket,-ungen hadde skyhy feber og var kjempesyk.

    -Og han lot meg ikke g tilbake til sengen min etter at jeg hadde gitt ungen paracet,-jeg fikk bare vre ifred inne p deres rom,-s jeg sov der den natten.

    N er han en del av flokken vr,-han fr selvsagt pske-egg av bestemor i likhet med de andre ungene vre :)

    Fordi jeg var s uerfaren med hund leste jeg mye om rasen,-jeg ante ikke at de egentlig er gjeterhunder,-men det er tydelig at han liker flokken sin samlet nr vi alle er i skogen,-han sirkler inn ungene og blokkerer dem om de har lpt for langt unna oss.

    Den beste egenskapen til denne skumle rasen er ogs den strste fallgruven,-nemlig den betingelseslse lojaliteten og kjrligheten til flokken.

    Man kan kommandere hunden til handle mot bedre vitende bare for at den er lojal og vil glede sin herre.

    Paradokset er jo ogs at den lojaliteten kan gjre ham farlig dersom han fler at flokken er truet,-han har aldri reagert p andre hunder eller folk p tur,-men om du tar sjansen p dirke opp dren vr tipper jeg du ligger tynt an...

    Jeg har fremdeles litt frykt for andre hunder,-og det medfrer ogs at jeg har voldsom respekt for de jeg mter som ser p kosepuddingen min med ddsangst,-jeg skjnner det s innmari godt og holder puddingen i bnd der vi kan treffe p noen.

    Selv om han er mammas hrete baby er det nok mange som ser han som et farlig beist.

    Han er som hunder flest,-akkurat s farlig som eier er,-og dermed er vi ganske ufarlige begge to s lenge du har plser i lomma og gode hensikter :)

  • Publisert: 10.09.2015, 22:41
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar