MONSTERSNUPP

Et beist i vårt hus

  • Publisert: 10.09.2015, 22:41
  • Kategori: Personal
  • Jeg har lyst til å presentere dere for beistet vårt,-kanskje tilogmed kvele en fordom eller to.

    Selv liker jeg egentlig ikke hunder,-sannheten er vel at jeg er drittredd for alle hunder som er større enn et marsvin...

    Ironisk nok argumenterte jeg hardt for at vi skulle ta med oss en valp som skulle selges fort for raske penger før den var avvent med morsmelk,-kanskje var det mammahjertet som spillte meg et puss ?

    Den lille søte valpen vokste til å bli en Rottweiler på seksti kilo.

    Jeg søkte råd på nettet som fersk hundeeier og ble ganske lamslått.

    Det var faktisk mange grupper som mente det var bedre å avlive ham kun fordi han ikke kom fra en kennel eller hadde flott stamtavle,-og det at jeg var uerfaren var åpenbart det største problemet.

    Min bedre halvdel har god erfaring med hund og hadde hatt rottweiler før,-jeg søkte jo kun informasjon for min egen del,-jeg var redd jeg ikke skulle klare å håndtere ham når han ble stor.

    Heldigvis snublet jeg over "Dyregruppa på facebook" hvor jeg ble overøst med gode råd uten kritikk eller formaninger.

    Jeg fikk så mange gode og konstruktive råd fra andre hundeeiere at jeg faktisk klarte å ta ledelsen og ikke minst lese hunden vår.

    Den gruppen ble en slags redning for oss fordi jeg aldri ble dømt for min uvitenhet,-jeg var ikke en idiot med hund,-men et blankt ark de alle kunne bidra til å fargelegge.

    Jeg var alikevel på vakt,-for den frykten jeg har hatt for hund kommer av mange bitt og redselsfulle sprinter ifra kjever på jakt.

    Selv om jeg hadde "hverdagskustus" på ham likte jeg ikke å gå tur med ham,-han dro i båndet og ble overivrig hver gang han så en annen hund eller enda verre,-en syklist...

    Vendepunktet kom en vinterkveld da vi var overlatt til oss selv,-matfar var på reise og jeg måtte ta meg av beistet på egenhånd.

    Jeg trodde nesten han var syk der han slentret en meter bak meg med båndet slakt,-vi møtte både hunder og syklister uten at han reagerte.

    Senere oppdaget jeg at jeg var gravid,-og jeg tror faktisk at han visste det før meg.

    Han har ett bånd til ungene som er rørende,-han holder blikkontakt med de minste for å lese deres hensikter,han er tålmodig,øm og forsiktig i sitt samspill med dem.

    En natt kom han og bet meg i tærne til jeg til slutt sto opp,-og da gikk han rett til den ene datteren min sin seng og klynket,-ungen hadde skyhøy feber og var kjempesyk.

    -Og han lot meg ikke gå tilbake til sengen min etter at jeg hadde gitt ungen paracet,-jeg fikk bare være ifred inne på deres rom,-så jeg sov der den natten.

    Nå er han en del av flokken vår,-han får selvsagt påske-egg av bestemor i likhet med de andre ungene våre :)

    Fordi jeg var så uerfaren med hund leste jeg mye om rasen,-jeg ante ikke at de egentlig er gjeterhunder,-men det er tydelig at han liker flokken sin samlet når vi alle er i skogen,-han sirkler inn ungene og blokkerer dem om de har løpt for langt unna oss.

    Den beste egenskapen til denne skumle rasen er også den største fallgruven,-nemlig den betingelsesløse lojaliteten og kjærligheten til flokken.

    Man kan kommandere hunden til å handle mot bedre vitende bare for at den er lojal og vil glede sin herre.

    Paradokset er jo også at den lojaliteten kan gjøre ham farlig dersom han føler at flokken er truet,-han har aldri reagert på andre hunder eller folk på tur,-men om du tar sjansen på å dirke opp døren vår tipper jeg du ligger tynt an...

    Jeg har fremdeles litt frykt for andre hunder,-og det medfører også at jeg har voldsom respekt for de jeg møter som ser på kosepuddingen min med dødsangst,-jeg skjønner det så innmari godt og holder puddingen i bånd der vi kan treffe på noen.

    Selv om han er mammas hårete baby er det nok mange som ser han som et farlig beist.

    Han er som hunder flest,-akkurat så farlig som eier er,-og dermed er vi ganske ufarlige begge to så lenge du har pølser i lomma og gode hensikter :)

  • Publisert: 10.09.2015, 22:41
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits