MONSTERSNUPP

Storbarnsmor

  • Publisert: 24.03.2015, 21:53
  • Kategori: Personal
  • Jeg er smbarnsmor,-men jeg er ogs storbarnsmor.

    Bekymringene blir ikke mindre nr barna blir strre,-de blir bare annerledes.

    vre tenring kan vre fryktelig slitsomt p s mange mter,-selv om jeg selv har vrt tenring er det annerledes idag og jeg klarer ikke alltid ta innover meg hvordan det faktisk er g i tenringens sko.

    Minstemann er to r og lper bekymringsfritt rundt i sine nye sko p jakt etter lek og morro.

    Nr han tar p skoene sine vet han at han skal vre med p noe som sikkert er spennende.

    Tenringen derimot tar p seg skoene for g til skolen,-utfre sine plikter og gjre et godt arbeid som elev.

    Nr han kommer hjem fra skolen og tar skoene av er arbeidsdagen ikke over enn,-han fortsetter vre elev i mange timer til.

    Det er et hav av lekser og oppgaver som skal leveres og helst gi en god karakter,-det er tross alt fremtiden det er snakk om.

    Nr jeg sier at jeg er stolt over at han er s "ordentlig" og flott tenring som ikke finner p ugangser han p meg som om jeg er helt fjern.

    For ham er det en selvflgelighet legge grunnsteiner for livet n,-vre fokusert og et hode foran.

    Nr han har tid og ro lrer han seg Japansk,-det er rart se eldstemann stake ut veien i sitt eget liv mens yngstemann fremdeles er mest opptatt av traktorer og begymringsls lek.

    Det fles som om barndommen hans allerede er over med alt ansvaret han brer p skuldrene sine for f en god start nr han skal ut i verden p egenhnd.

    Han er ikke bekymringsls lenger,-han er bekymringsfull.

    Han snakker ikke om traktorer lenger,-han ber om rd for en samfunnsfagsprve,-hper p en femmer i matte og krysser fingrerne for at han skal komme inn p Science-linjen til hsten,

    Idag har han vrt hjemme fra skolen,-ikke godt si om han er syk eller bare sliten,-men han sovnet fr middag og sover enda.

    For frste gang p kanskje flere r gikk jeg opp p rommet hans og s p ham mens han sov,-akkurat som jeg gjorde hver eneste kveld nr han var mammas lille bekymringslse rakker.

    N er han en liten mann mellom to verdener-en fot i mors trygge favnog en fot i den store verden.

    Jeg skulle s inderlig nske jeg kunne skru tiden tilbake for en stakket stund,-gi ham noen bekymringslse timer i lekeparken en grnn vrdag uten tanke for morgendagen,-eksamener,-prver eller prestasjoner.

    Kanskje er det noe av det vanskeligste som mor se p at den lekne bekymringslse tiden er over for barnet ditt,-vre vitne til de vaklende og usikre steg inn i de voksnes verden og bevitne at defor alltid leggerbak segdet som en gang var den lykkelige barndommen..?

  • Publisert: 24.03.2015, 21:53
  • Kategori: Personal
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Te

    24.03.2015 kl.23:01

    Veldig bra innlegg, som vanlig! Tror ikke det bare er lett vre ung i dag, de er s voksne og alt skal vre PERFEKT!! Gud, tiden flyr, tenk om vi kunne holde igjen tiden.

    monstersnupp

    24.03.2015 kl.23:11

    Det gr alt for fort....

    heidi1989

    25.03.2015 kl.21:13

    Bra innlegg, den tiden gr s alt for fort...man vokser for fort...alle skulle ftt lov vre barn og bare kose seg en gang iblandt...det er slitsomt ikke like lett vre voksen alltid..

    Spireliten89

    26.03.2015 kl.10:18

    Tiden gr s alt for fort og det er et enormt press p ungdommen n til dags. Av og til skulle jeg nske at jeg kunne vre liten igjen, leke bekymringsfritt, sitte p pappas trygge fang og slippe tenke p penger, regninger, jobb og alt som hrer voksenlivet til. Synes det er utrolig viktig at barn fr lov og tid til vre barn, barndommen gr fort nok uansett!

    Skriv en ny kommentar

    hits