MONSTERSNUPP

Storbarnsmor

  • Publisert: 24.03.2015, 21:53
  • Kategori: Personal
  • Jeg er småbarnsmor,-men jeg er også storbarnsmor.

    Bekymringene blir ikke mindre når barna blir større,-de blir bare annerledes.

    Å være tenåring kan være fryktelig slitsomt på så mange måter,-selv om jeg selv har vært tenåring er det annerledes idag og jeg klarer ikke alltid å ta innover meg hvordan det faktisk er å gå i tenåringens sko.

    Minstemann er to år og løper bekymringsfritt rundt i sine nye sko på jakt etter lek og morro.

    Når han tar på skoene sine vet han at han skal være med på noe som sikkert er spennende.

    Tenåringen derimot tar på seg skoene for å gå til skolen,-utføre sine plikter og gjøre et godt arbeid som elev.

    Når han kommer hjem fra skolen og tar skoene av er arbeidsdagen ikke over ennå,-han fortsetter å være elev i mange timer til.

    Det er et hav av lekser og oppgaver som skal leveres og helst gi en god karakter,-det er tross alt fremtiden det er snakk om.

    Når jeg sier at jeg er stolt over at han er så "ordentlig" og flott tenåring som ikke finner på ugangser han på meg som om jeg er helt fjern.

    For ham er det en selvfølgelighet å legge grunnsteiner for livet nå,-være fokusert og et hode foran.

    Når han har tid og ro lærer han seg Japansk,-det er rart å se eldstemann stake ut veien i sitt eget liv mens yngstemann fremdeles er mest opptatt av traktorer og begymringsløs lek.

    Det føles som om barndommen hans allerede er over med alt ansvaret han bærer på skuldrene sine for å få en god start når han skal ut i verden på egenhånd.

    Han er ikke bekymringsløs lenger,-han er bekymringsfull.

    Han snakker ikke om traktorer lenger,-han ber om råd for en samfunnsfagsprøve,-håper på en femmer i matte og krysser fingrerne for at han skal komme inn på Science-linjen til høsten,

    Idag har han vært hjemme fra skolen,-ikke godt å si om han er syk eller bare sliten,-men han sovnet før middag og sover enda.

    For første gang på kanskje flere år gikk jeg opp på rommet hans og så på ham mens han sov,-akkurat som jeg gjorde hver eneste kveld når han var mammas lille bekymringsløse rakker.

    Nå er han en liten mann mellom to verdener-en fot i mors trygge favnog en fot i den store verden.

    Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne skru tiden tilbake for en stakket stund,-gi ham noen bekymringsløse timer i lekeparken en grønn vårdag uten tanke for morgendagen,-eksamener,-prøver eller prestasjoner.

    Kanskje er det noe av det vanskeligste som morå se på at den lekne bekymringsløse tiden er over for barnet ditt,-være vitne til de vaklende og usikre steg inn i de voksnes verden og bevitne at defor alltid leggerbak segdet som en gang var den lykkelige barndommen..?

  • Publisert: 24.03.2015, 21:53
  • Kategori: Personal
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Te

    24.03.2015 kl.23:01

    Veldig bra innlegg, som vanlig! Tror ikke det bare er lett å være ung i dag, de er så voksne og alt skal være PERFEKT!! Gud, tiden flyr, tenk om vi kunne holde igjen tiden.

    monstersnupp

    24.03.2015 kl.23:11

    Det går alt for fort....

    heidi1989

    25.03.2015 kl.21:13

    Bra innlegg, den tiden går så alt for fort...man vokser for fort...alle skulle fått lov å være barn og bare kose seg en gang iblandt...det er slitsomt å ikke like lett å være voksen alltid..

    Spireliten89

    26.03.2015 kl.10:18

    Tiden går så alt for fort og det er et enormt press på ungdommen nå til dags. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne være liten igjen, leke bekymringsfritt, sitte på pappas trygge fang og slippe å tenke på penger, regninger, jobb og alt som hører voksenlivet til. Synes det er utrolig viktig at barn får lov og tid til å være barn, barndommen går fort nok uansett!

    Skriv en ny kommentar

    hits