MONSTERSNUPP

Evig ammetyranni

  • Publisert: 22.03.2015, 10:39
  • Kategori: Personal
  • Er det noe jeg er virkelig glad for at jeg er ferdig med så er det amming !

    De fleste har vel fått med seg artikkelen om at barn som ammesfår høyere iq,-i dag leste jeg en artikkel som mener det ikke er holdepunkter for å påstå nettopp det.

    Den nye artikkelen hevder tilogmed at det er viktig at barnet får tilleggsnæring fra fire måneder fordi morsmelken ofte har for lite K og D vitamin.

    Mange kampanjer for amming er nesten aggressive,amming blir fremstillt som den eneste måten å gi barnetnæring på.Amminger like selvsagt som å elske barnet sitt.

    Da jeg fikk førstemann for femten år siden ble jeg forespeilet at ammingen skulle bli det vakreste jeg hadde opplevd,-magiske stunder hvor jeg og barnet knyttet kontakt en flaske aldri kan gi.

    Det som skulle være øyeblikk fyllt av kjærlighet ble den vondeste perioden jeg har opplevd,- og det at ingen forberedte meg på hvordan amming kan være gjorde at jeg trodde det var meg det var noe galt med.

    Jeg hadde så vondt at jeg knappt trodde det var mulig,- jeg ble sår og vasket skorper med blod vekk før neste måltid.

    Det eneste rådet jeg fikk var å fortsette,så går det seg til.

    Det er visst en selvfølge at ALLE kan amme,bare man er iherdig nok og en flink mor.

    Jeg gruet meg til ungen skulle bli sulten,jeg følte nesten avmakt til tider,jeg opplevde følelser mot mitt eget barn jeg fremdelessynes er vanskelig å tenke på.

    Etter fire måneder gikk jeg lutrygget og full av skam til innkjøp av morsmelkserstatning.

    Livet endret seg drastisk allerede første døgnet,det var en fryd å laungen spise seg helt mett uten at jeg gråt.Måltidene ble koselige og en tid vi knyttet bånd og utvekslet blikk,selv om flaskenvar imellom oss.Da begynte den koselig tiden uten vonde følelser og nederlag,det var en enorm lettelse,men også noe jeg holdt hemmelig.

    Man skulle tro det var bedre nå, men det er det ikke,jeg hører stadig nybakte mødre snakke om de samme problemene knyttet til amming, skammen,følelsen av å ikke være god nok.

    Selv når jeg fikk fjerdemann for to år siden syntes jeg det var vankelig å si høyt at jeg kombinerte morsmelkserstatning med amming.

    Jeg har heldigvis en fantastisk helsesøster som mener det viktigste er å gjøre så godt man kan,ikke som "alle andre"

    Når man får råd om amming idag finnes det ingen alternativer,det er allt eller ingenting.

    Å tøye litt på "reglene"gjorde at jeg kunne amme sistemann lengre enn de andre.

    Jeg pumpet mange måltider og ga på flaske for å spare puppen,jeg var også heldig fordi guttungen tok bryst selv om han hadde fått flaske.

    Om han ikke hadde tatt brystet hadde jeg bare fortsatt å pumpe melk til flaske,-det er da melken som er viktig,-ikke nødvendigvis hvordan den blir inntatt ?

    Jeg vet at stress, press og forventning stopper krana,så jeg hadde morsmelkserstatning i skapet som backup.

    Og kanskje viktigst av alt,jeg ga BLANKE i hva andre måtte mene-noe jeg er overbevist om at lot meg beholdemelken lenger denne gangen.

    Det er nesten ironisk at alle kampanjer og arbeid for å fremme amming bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for noen mødre,det er et umenneskelig press å forholde seg til når man allerede er så full av hormoner at små hindre kan føles som enorme nederlag.

    Det er ingen tvil om at morsmelk og amming er det aller beste for barnet,-men det burde heller ikke være noen tvil om at det beste for barnet er også en glad mor som klarer å nyte de første månedene med sitt barn?

    For desom ikke kan eller klarer å amme like mye eller like lenge som anbefalt er det fryktelig vondt.

    Det hadde vært på høy tid om noen serverte disse mødrene en artikkel også,om at kjærlighet og omsorg er det aller viktigste du kan gi barnet ditt- og en glad mor.

  • Publisert: 22.03.2015, 10:39
  • Kategori: Personal
  • 12 kommentarer
  • 12 kommentarer

    Te

    22.03.2015 kl.12:10

    Veldig bra og viktig tema dette monstersnupp:) Det er dumt at det er blitt slik, jeg får vondt av de så får problemer, de føler seg mislykket og håpløse, ikke rart det når du får komentarer som dette: Hæææææ ammer du ikke, så egoistisk. HALLO!!

    Jeg var super heldig, masse melk og aldri noe problem, luksus. Jeg kan garantere at om jeg får sår og smerter nå når nr to kommer, blir det STOPP!!

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.12:23

    Jeg har opplevd begge deler,både levert som premiert ku,-og sittet med blodige sahara pupper,- så jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er innsatsen det står på.
    Det ER reellt at noen ikke klarer å amme.

    Ellizz

    22.03.2015 kl.18:27

    veldig viktig tema dette. Dette med amming er noe jeg er kjempe redd for. I min familie har amming ikke vært lett, da flere har slitt med at barnet ikke får nok næring, og\eller har mistet melken tidlig. takk for flott blogginlegg!

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.19:08

    hvis du gruer deg så skal jeg dele mine beste tips:
    legg en varm klut på puppen som skal til pers,-og og klem litt så melken kommer
    Ha fin musikk eller et bilde som minner deg om noe du er veldig glad for/i,-det er nemlig kjærlighetshormoner som gjør at melken renner skikkelig !
    -Av alle remedier jeg har prøvd for å skåne vortene har jeg hatt mest suksess med vanlig vortesalve fra apotek,evt skjell.
    Amme-te følte jeg også hadde effekt på produksjon.
    Aller viktigst,-det er ingens rett å dømme eller kritisere hvis det blir vanskelig,ta kun imot velmenende råd og lukk ørene for tøv:)
    Og de aller fleste får det til,vær optimist til det motsatte er bevist:)

    heidi1989

    22.03.2015 kl.19:32

    Jeg er enig, å morsmjølkerstaning er da heller ikke noe gæli å gi, den er såpass bra den å at vis amming ikke sku gå så klarer ungen seg bra da også :) trur ikke den mjølka gir høyere eller mindre iq...

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.19:35

    Det aller viktigste er rå-melken,den som du har helt i førsten,-og tenk så deilig det ville vært for de som sliter om man liksom kunne erklære "halv seier" hvis man i det minste har klart å amme i begynnelsen?

    heidi1989

    22.03.2015 kl.19:38

    Enig, de fleste klarer de første dagene /9 kan problemene komme...man er ikke super women fordi man ammer og ikke må bruke morsmjølkerstaning

    Miiaa

    22.03.2015 kl.21:05

    Jeg er delvis enig med deg. Det er kanskje litt mye fokus på en side av saken. Likevel føler jeg det er viktig, for flere gir opp "bare fordi". Og når du nevner det med sår og diverse: Sånn skal ikke amming være, og det er et helvete som kunne fått hvem som helst til å grine. Jeg slet selv de første par ukene med sår (om noen holder ut lenger enn det: hvordan r det mulig?? Det var VONDT!! x) ), og måtte ha noe å bite i for å klare å legge ham til uten å hive ham i veggen i refleks av smerten. Jeg var dog klar over at det kom av feil ammeteknikk. Siden han ikke tok puppen da han var født var først og fremst det fokuset mitt, og så trenet vi på teknikken etterpå. Det jeg egentlig prøver å komme frem til er at i mange tilfeller tror jeg kvinner kunne ammet mer/lenger dersom de fikk hjelp til riktig teknikk bl.a. Så kanskje man kunne fokusert littegran mindre på selve ammingen, og litt mer på hvor man kan få hjelp. For mange ønsker jo å amme og har gjort alt de kan tenke seg før de går over til MME. Uansett er Mamming viktigere enn amming ;-)

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.21:29

    Tror mange ikke får den hjelpen de trenger for man blir møtt med så mange "selvfølgeligheter",-det er utrolig kjipt å forsøke å få hjelp når man blir møtt med at man må bare prøve hardere liksom.
    Om de som synes det er vanskelig kanskje kunne hjulpet hverandre så hadde kanskje terskelen vært lavere?
    Når jeg fikk fjerdemann tør jeg påstå at jeg hadde teknikken inne,men pjokken var fem kilo da han ble født og åt som en støvsuger,det eneste som hjalp var å gi litt på flaske først så han ikke var helt rabiat,-eller gi han pupp før han var veldig sulten,-det ble jeg frarådet på det sterkeste,-men ironisk nok gjorde det at vi holdt på ammingen mye lengre enn med de andre.
    -og noen mister rett og slett melken av presset.

    Miiaa

    22.03.2015 kl.22:33

    Helt klart. Mindre selvfølgeligheter, mindre enten-eller og mer åpenhet og tiltro til hver enkelt mor tror jeg ville gjort mye :) Hehe, ja, du har jo vært gjennom det noen ganger, så du har vel fått prøvd deg fram vil jeg tro ;-) Og nettopp den erfaringen gjorde kanskje at du fant løsningen som ga deg og ditt barn løsningen på å fortsette ammingen :) Delamming er jo bedre enn ingen amming, og som nevnt syntes jeg det er for mye enten-eller. Hvorfor ikke si ja takk, begge deler i stedet?

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.22:49

    -enig med deg,hvis mødrene kan få lov og tillit til å finne sin egen løsning med nettopp det i tankene,at noe er bedre enn ingenting så blir man jo mer motivert også! teknikk er helt klart viktig å lære for det gjør stor forskjell,-og man er nok mer mottakelig for råd når man vet at det mennesket som skal hjelpe deg ikke setter større mål enn du selv tror du kan makte.

    monstersnupp

    22.03.2015 kl.22:52

    -og ps,det jeg ga sistemann på flaske pumpet jeg fra egen pupp altså,-så det var en måte å få gitt mest mulig av egen melk at jeg også gav flaske.ME spedde jeg på med etter ca fem måneder når mengden begynte å synke hos meg.

    Skriv en ny kommentar

    hits