MONSTERSNUPP

Jeg husker mamma sa:"Slutt å grin, livet er ikke for pyser!"

  • Publisert: 02.03.2015, 11:03
  • Kategori: Personal
  • Ikke gjør som mora di!-Du kan bli arrestert!Om ikke av politiet så i det minste bygdedyret.

    Det hender ofte jeg lurer på hvordan det ville gått om min mor skulle oppdratt oss i dag?

    Det er som regel henne jeg spør om råd,og hun har mange,men om jeg skulle gjort som henne hadde jeg nok fått trøbbel.Dagens barneoppdragelse og håndtering har hun ikke mye til overs for,vi avler visst en gjeng pingler.

    Vi vokste delvis opp i Finnmark og Nord-norge,- helt uten godkjente lekeapparater, pedagogisk korrekte leker eller avansert utstyr.Vi klatret i trær og ramlet ned så vi mistet melketenner lenge før skolestart,vi akte på treplanker ned trappene og ble utstyrt med både øks,kniv og hammer når vi ville ut i skogen for å snekre.

    Jeg husker at jeg var kjempenervøs da min første sønn begynte å løpe i trapper,men mamma sa at om han detter så gjør han det bare en gang,da lærer han å gå forsiktig !

    Om vi frøs ute fikk vi beskjed om å springe rundt huset til vi ble varme igjen.

    Vi fikk komme inn når husvasken var unnagjort,og da ble vi plassert i bakekaret med en kopp varm sjokolade hver mens vi gledet oss til nybakt brød.

    Vi lekte mye ved stranden og lette etter krabber og maneter under brygga.Selv om vi ikke hadde tilsyn var vi forsiktige for mamma hadde lovet oss juling hvis vi druknet.

    Hvis vi begynte å krangle eller slåss meglet hun sjeldent,vi måtte ordne opp selv.I verste fall foreslo hun å være med på slåsskampen,og da sluttet vi fred fort...

    Om vi klaget over noe urettferdig fikk vi til svar at livet kan faktisk være skikkelig urettferdig,folk både lyver, stjeler og lurer deg trill rundt,det eneste du kan gjøre er å feie for egen dør og oppføre deg ordentlig!

    Vi måtte hjelpe til med det som skulle gjøres,-passe på hverandre og ta ansvar.

    Når vi fant på jævelskap fikk vi kjeft,-men jeg husker også at jeg overhørte henne si at unger som aldri gjør noe galt kan heller ikke lære hva som er rett.

    Da vi senere flyttet til Østlandet ventet et kultursjokk av dimensjoner.

    Jeg passet overhodet ikke inn blant jentene med rosa Ball-gensere,kreppet hår og Levi`s jeans.

    Selv om jeg aller helst ville sløye fisk og fange jordrotter ville jeg jo også passe inn.

    Farmor som var av samme kaliber som mamma sa til meg at jeg ikke skulle bekymre meg så mye fordi jeg var jo både tøff og sterk,hva skulle disse fjonge jentene gjøre når livet butter imot da?Ta på mer leppestift kanskje..?

    Det var nok mye i min barndom som idag ville blitt betegnet som skjødesløst eller tilogmed barnemishandling,og mange av forbedringene og forandringene er gode.Samtidig er det jo også et paradoks at vi aldri har hatt så mange unge med depresjoner og selvmordstanker,bare det å ikke få likes på facebook,ikke ha penger til designvarer eller bli dumpet av kjæresten sender folk rett i kjelleren.

    Jeg husker mamma sa:"Slutt å grin,livet er ikke for pyser!"Tenk om noen hadde sagt det høyt til sine unger idag?

  • Publisert: 02.03.2015, 11:03
  • Kategori: Personal
  • 9 kommentarer
  • 9 kommentarer

    heidi1989

    02.03.2015 kl.20:54

    Haha høres ut som min oppvekst bare t jeg bodde på gård. Men ble sendt ut med skafp kniv, for sløv var ikke bra osv. Fin oppvekst å vil vesla noe av det samme, trur det er bra. :)

    monstersnupp

    03.03.2015 kl.17:36

    -Jeg må nok innrømme at jeg ikke tør å la ungene mine gjøre halvparten av det vi fikk gjøre...men jeg er glad for at jeg hadde en vilter barndom og mange arr å skryte av,he he

    Nymfen

    04.03.2015 kl.18:58

    Jeg håper mine unger gjør masse ting jeg ikke får høre om. XD Så jeg slipper å være mer bekymret enn jeg må, også får de en super oppvekst likevel. Vet vi gjorde endel som mamma ikke ante noe om. ;) Brukte en frossen bekk som sklie f.eks. Kjempetrygt...? Fortalte mamma det nå som jeg er voksen og ho bare "det er jeg mest glad jeg IKKE visste om."

    monstersnupp

    04.03.2015 kl.19:38

    -Jeg husker vi syklet ned en bratt bakke og ut på brygga,poenget var å tørre å bremse senest mulig,-og noen ganger havnet vi i vannet med sykkel,-uten redningsvest..- Men det visste ikke mamma om,-og som sagt turte vi jo ikke å drukne heller...

    Cattzy1

    05.03.2015 kl.17:57

    Å så herlig å høre det er flere enn meg som faktisk fikk lov til og LEVE når vi var små. Jeg har gjort mye av det samme du forteller om her og mange andre ting også. Tenk deg det, når jeg var 6 år gammel fikk jeg begynne på ridesenteret. Men siden en ridetime i uka ikke var nok for en ivrig unge som nettop har forelsket seg for første gang fikk jeg lov av en nabo og stelle hesten hans også. Helt uten tilsyn. Jeg var ute og red turer alene fra jeg var 10 år gammel, på en "diger" fjording. Nå skal det sies at hesten var så gammel og lat at den neppe ville reagert om vi ble ihjel kjørt av et jagerfly... men alikevell. Tror neppe det samme ville blitt akseptert av mange i dag.

    monstersnupp

    06.03.2015 kl.07:14

    -Det hørtes utrolig fint ut,-og veldig modig også,- jeg er litt redd for hester....
    -men det hadde nok fått noen reaksjoner idag tenker jeg ?

    Cattzy1

    06.03.2015 kl.09:13

    Det var en herlig tid. Noen god rytter ble jeg aldri. Jeg eier ikke balansen som trengs og jeg er livredd for høyder. Men Tornerose som fjordingen het var så rolig og godmodig, pluss så tykk at å sitte på henne var omtrent som å sitte i en sofa... at jeg stortrivdes på ryggen hennes. Jeg har tatt vare på flere hester etter henne, fra bakken vel og merke, men ingen av dem kan måle seg med henne og Connie. (En shetlandsponni jeg tok vare på en sommer når jeg var 12) Ja jeg vil tro noe sånt ville fått sterke reaksjoner i dag. Mamma var en smule overbeskyttende til tider, men hun var ingenting imot slik barna behandles i dag.

    Te

    07.03.2015 kl.10:07

    Ja, tiden har forandret seg masse!! Jeg tror det vil gå i bølger. Jeg er født i 82 og vi måtte tildels klare oss selv, vi var masse ute, få kosekvelder med de voksne, det gadd vi ikke. Det var rett og slett litt fri barneoppdragelse. Jeg tror vi overvåker barna våre, vi er redde får at de skal gjøre feil som gir store konsekvenser for resten av livet. Da jeg var ung var det mange som valgte rus, mange av de er ikke blandt oss lengre. Når vi er ferdig å overvåke, har vi kansje blitt besteforeldre, mulig våre barn velger fri barneoppdragelse, som sakt tror det går i bølger. Din mor har rett: livet er ikke for pyser:)))

    monstersnupp

    07.03.2015 kl.14:43

    Jeg tror nok jeg selv kommer til å overvåke de litt, dagens utfordringer for de unge er jo litt annerledes enn det var for 30-40 år siden..

    Skriv en ny kommentar

    hits