MONSTERSNUPP

Eldreomsorg

  • Publisert: 20.02.2015, 21:19
  • Kategori: Personal
  • Jeg jobber i hjemmesykepleien,-og måten jeg havnet i dette yrket på er en historie for seg selv.

    I en alder av 29stojeg på bar bakke etter å ha endt et ekteskap med en som mente kvinner skulle holde seg til kjøkkenbenken og i alle fall ikke jobbe,-jeg trodde fullt og fast på at jeg rett og slett var for dum til å gjøre noe annet enn å skifte bleier på ungen vår.

    Jeg bladde i aviser på jakt etter lønnet arbeid og så en annonse for et sommervikariat i hjemmesykepleien,-og da tenkte jeg at å skifte bleier er jo nettopp det jeg kan !

    På jobbintervjuet ble jeg spurt om jeg hadde relevant utdanning?

    -Jeg bare sa nei uten å presisere at jeg knappt hadde fullført grunnskolen.

    De lurte på om jeg hadde erfaring med eldre,-og jeg svarte at jeg hadde jo besteforeldre da...

    De lurte på om jeg eide egen bil,-noe jeg ikke gjorde.

    Neste spørsmål avslørte hvorfor,-jeg hadde ikke engang sertifikat for bil.

    -Men jeg er en jævel på sykkel!" sa jeg.

    Den dag idag lurer jeg på hvorfor de ga meg sjansen som ferievikar,-men jeg fikk prøve meg og syklet meg gjennom vinter,vår og sommer i hjemmesykepleien.

    Jeg skjønte raskt at det handlet om mye merenn å skifte bleier.

    Ofte var jeg forbløffet over at mange av de eldre bar på følelser jeg kunne kjenne igjen,- enda mer forbløffet over åpenheten og viljen til å dele tanker,visdom og følelser omkring dette mysteriet livet faktisk er.

    Vi er jo helt like bortsett fra livsvisdommen og rynker,-vi vil høre sammen,-vi vil være akseptert,-vi vil føle oss viktige og til nytte.

    Da gikk det også opp for meg at vi på en måte er et nødvendig onde,-de skulle så inderlig klare seg selv istedet for å smake på livets slutt.

    At vi kommer innom hver dag er ofte en sårt tiltrengt menneskelig kontakt,-men også en bekreftelse på at man nå går den siste biten på veien.

    Kanskje helt alene.

    Og så innser man at man er med på å gå den siste biten,-hver dag tar man et par skritt i fellesskap,-deler noen gode ord og en klem.

    Litt trist latter av at man faktisk trenger en bleie.

    Det praktiske vi gjør er bare et nødvendig onde for mange,-men den tilstedeværelsen og omsorgen man kan utføre oppgaven med kan gi både livskvalitet,-samhørighet og følelsen av at vi bryr oss.

    Idag henger fagbrevet på veggen,-og det går ikke en dag uten at jeg er takknemlig og stolt overyrket jeg har og alle de fantastiske eldrejeg får dele litt av tiden med.

    Når en spinkel rynkete hånd griper etter min etterfulgt av ordene"Tusen takk for idag",- da vet jeg at jeg har verdens viktigste jobb !

  • Publisert: 20.02.2015, 21:19
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    heidi1989

    21.02.2015 kl.19:41

    Den jobben dere gjør er så mye mer enn bare jobb, den betyr sp utrolig mye for folk som har gjort sp mye for landet vårt, bygd det opp for oss og hjulpet oss til å ha det så bra som vi har i dag. :) det er en viktig jobb :)

    Skriv en ny kommentar

    hits