MONSTERSNUPP

Å svelge en kamel

  • Publisert: 03.02.2015, 22:59
  • Kategori: Personal
  • Idag har jeg hatt en samtale med spesialpedagogen som skal hjelpe den ene jentungen å bli mer sterk sosialt.

    Jeg gruer meg alltid til slike samtaler fordi jeg er redd de skal helle salt i et åpent sår,-for uansett hvor fornuftig og ydmyk du er som mamma er det alltid vondt at ungen din trenger hjelp til noe du ikke kunne gi.

    Mine to jenter ble født med bare et år mellom seg,-og de har hengt sammen i tykt og tynt.Deres forhold,samhørighet og egethemmelige språk var bare søtt helt til jeg ble gjort oppmerksom på at det faktisk isolerte de fra andre barn både sosialt og språkmessig.De trengte spesialpedagogisk oppfølging for å kunne mestre kommunikasjon og samhandling med andre barn.

    Barnehagen sa at de anbefalte spesialpedagog og ville vite om det var greit for meg som mor at de startet prosessen med ppt-tjenesten.

    Jeg sa selvsagt ja,men mammahjertet revnet og nattesøvnen forsvant.

    Hver eneste dag ble preget av tilbakemeldinger fra barnehagen:har de lekt med andre barn,- har de kommunisert verbalt,- har de vært sånn litt noenlunde normale...?

    Da eldstejenta begynte i førsteklasse grudde jeg meg som bare det,og da innkallingen til første foreldresamtale kom tok jeg fri fra jobben fordi jeg antok at jeg ville trenge en hel dag for meg selv med utgråtte øyne.

    Den første foreldresamtalen ble nesten et antiklimaks,for det var ingenting å utsette på min lille prinsesse i klasserommet,hun er aktiv og frampå,knytter bånd og tør å vise seg frem.

    Fordi hun fremdeles har språklige og sosiale utfordringer valgte jeg å takke ja til fortsatt oppfølging fra PPT.

    Nå er det lillesøster som snart er skolejente,-og hun får oppfølging av PPT i barnehagen.

    Under møtet idag ble jeg fortalt at min lille spire er svært så smart,morsom og raus.

    Hun hadde rørt pedagogen da de skulle si farvel for idag,min lille skatt hadde sagt til pedagogen at hun kom til å savne henne veldig,dessuten har hun finere hår enn Barbie-dukkene...

    Pedagogen sa til meg at hun syntes at jentungen åpenbart er lykkelig,tilpass og har det godt,hun har utviklet sine sosiale ferdigheter i rekordfart nå som storesøster brått ikke er der med henne.

    Jeg er uendelig takknemlig for alle de som iherdig jobber for at våre barn skal ha alle de mentale redskaper de trenger for å kunne takle en skolehverdag eller fungere i et samfunn,samtidig bærer jeg en enorm følelse av utilstrekkelighet som mor fordi jeg ikke kunne gi alle disse redskapene uten hjelp.

    Noe av det vondeste som mor er å annerkjenne at du ikke er nok,- å svelge den kamelen og akseptere at man trenger faglig bistand.

    Min skamferte stolthet er dog en liten pris med tanke på de ressurser mine jenter nå får,-det er en kamel jeg svelger og en hårball jeg sikkert kommer til å harkepå en stund...

    Pedagogen,som tilfeldigvis har Barbiehår,er ung vakker og barnløs nok til å ha fransk manikyr har idag overberbevist meg om at hun er en alliert og en god ressurs for oss, etter møtet idag følte jeg nok mer at jeg svelget et søt kattunge fremfor en kamel,men hårball blir det uansett for et stolt mammahjerte...

  • Publisert: 03.02.2015, 22:59
  • Kategori: Personal
  • 6 kommentarer
  • 6 kommentarer

    Spireliten89

    04.02.2015 kl.11:37

    Jeg måtte svelge en stor kamel i fjor vår, når lille måtte til fysio pga. han hadde en favorittside å ligge med hodet mot. Ikke noe alvorlig, men han gjorde øvelser sammen med fysio og han var litt stiv i nakken, så det resulterte i hylgrining og jeg satt og så på. Kunne ikke gjøre noe eller avbryte øvelsene. Det var grusomt! Priset meg lykkelig over at det ikke var mange gangene vi trengte å dra dit! Og ja, jeg synes det var et nederlag at lille trengte fysio. Følte at det var min feil at han hadde en godside, selv om det mest sannsynlig var medfødt som hun sa. Jeg forstår følelsene dine, men jentene din får en enorm resurss som er kjempe positivt! Du gjør da jobben din utmerket, lille jenta di har det godt og er tilpass og lykkelig, som pedagogen sa! <3 I stedet for å tenke at de får hjelp du ikke kan gi, kan du tenke at pedagogene er en slags håndforlenger fra deg/mamma? At de stepper inn den lille delen der du trenger veiledning og råd? :)

    heidi1989

    04.02.2015 kl.11:51

    Jeg skjønner det ikke er lett, samtidig må det være godt å få høre så mye positivt om de små jentene dine :)

    monstersnupp

    04.02.2015 kl.12:59

    Det er godt å få hjelp,-og det føles helt klart som en stor ressurs uten at det går på bekostning av min verdi som mor,-men litt sårt er det alikevel når man føler at man ikke har sett det som har vært åpenbart for andre.
    Sånn er det å være mamma :)

    Påtjukka

    05.02.2015 kl.13:19

    Så flott skrevet! Og så godt at det er god hjelp å hente :-)

    monstersnupp

    05.02.2015 kl.16:17

    Det er et flott tilbud og godt tilrettelagt på barns premisser,-man må bare bøye seg litt i støvet for den jobben ppt gjør.

    Lillenutta

    09.02.2015 kl.15:50

    Det er jo så bra at det ser ut til å fungere! Og at de ser at barna dine er lykkelige og har det fint!:)
    Men jeg skjønner jo at det gjør vondt i mammahjerte.

    Skriv en ny kommentar

    hits