MONSTERSNUPP

Evig kappløp

  • Publisert: 28.01.2015, 18:19
  • Kategori: Personal
  • Presis klokken kvart over seks ringer vekkeklokken,men jeg slår den av fordi jeg vet at den ringer igjen om ti minutter...

    - Og når den ringer igjen starter kappløpet som aldri tar slutt.

    Jeg drikker en kopp sterk kaffe mens jeg smører matpakker,plukker ut dagens frukt,velger ut skiftetøy til dagens pissevær og legger dagens antrekk ut på rekke og rad.

    Jeg vekker den sureste først,hun som gråter og hulker frem både mageknip og vondt i håret,hun som trenger mest nærhet og ro for å klare å våkne til en ny dag,pakker henne pent inn i pelspleddet foran tv og ser gleden hennes over at hun nå kan kose seg mens jeg vekker de andre.

    Nestemann er tenåringen,helt selvhjulpen på morningen,men en rå søvngjenger og søvnsnakker,uttallige ganger har vi hatt samtaler på morrakvisten som han blånekter for,sannsynligheten for at han har snakket i søvne når han sier "Ja jeg er våken,går på badet nå"er enorm!

    De to yngste er de enkleste å vekke på morningen,minstemann er med på det meste bare han får beholde smokken sin.

    Bilen skal tines og skrapes,flokken skal spise,vaskes og gres før vi endelig får alle fire stappet inn i en bil,-søvngjengeren er ansvarlig selv i sovende tilstand og hjelper til med å feste alle korrekt i sine seter mens mor stresset forbanner isen på bilvinduet og doggen på bakruta.

    I barnehagen setter jeg de to minste ved frokostbordet og sier "Ha en fin dag"mens jeg tenker "Vær så snill å ikke skrik idag,-jeg har ikke tid"

    Ved skolen tar eldstemann hånden til førsteklassingen og sier "Kom med meg vennen",-og jeg tenker at han er en bedre storebror enn jeg er mor,-for jeg tenker fremdels på at jeg må rekke jobben.

    To minutter før vakten starter er jeg på plass,en kopp kaffe og rapport om en som har infeksjon,-en annen som har rast ned i vekt,-et svært sår på en arm skal stelles og noen må rekke å hente medisiner på apoteket.

    Har ungene det fint på skolen og i barnehagen.....?

    I bilen på vei til barnehagen prøver jeg å huske om jeg hadde grønnsaker til fisken,men jeg velger å hente ungene før en evt.butikktur for jeg har dårlig samvittighet for måten de ble levert på med stress og halvhjertede kyss.

    Tenåringen forteller meg om en samfunnsfagsprøve som har gått veldig bra,jeg forsøker å være så entusiastisk som jeg klarer mens jeg lurer på om den lyden bilen lager i hver eneste høyresving kanskje koster årets ferie...?

    Jeg hadde ikke grønnsaker til dagens fisk,men ungene er sultne,slitne og irritable og må få middag,kanskje ikke helt i tråd med matvaretabellen men godt nok for idag.

    Den ene har vondt i et kne,den andre krangler med søsteren sin,-minstemann har bæsjet på seg og to må gjøre lekser.

    Så er det bading og kveldsmat,mamma er litt sliten og skvulper såpevann så det kommer i øyet...trøsten er helhjertet men med et snev av stress.

    Det er vondt.

    Mor lurer på når kappløpet er over,hvor er mållinjen,og hva er egentlig premien...?

    Hvordan kan jeg vite om jeg vant....?

    Vi leser eventyr om pannekaka,- de tre minste er facinert av en snakkende pannekake og skal i alle fall ikke spise det mer,-den vegetarianske tenåringen har selvsagt en mening om å spise noe som har hatt puls,-følelser eller et hjerte.

    Jeg tenker at det er helt greit om noen spiser meg opp akkurat nå.....

    Ungene er i seng,stillheten har senket seg.

    Mor banner litt over all klesvasken som skal gjøres før man kan legge seg,legger frem nyvaskede matbokser til imorgen tidlig og sorterer klær som skal tvinges på halvvåkne barn før de rekker å protestere på farger og mønstre.

    Tar en kjapp dusj i det lille varmtvannet som er igjen,går hastig forbi speilet fordi man frykter det man ser og lurer litt på om det egentlig er dette som er meningen med livet....?

    Klokken er alt for mye,men en liten halvtime for seg selv må man ha koste hva det koste vil.

    Om fem fattige timer ringer vekkeklokken igjen,-nå MÅ jeg legge meg !

    Mor tar runden og sjekker at barna sover trygt,-og det er akkurat da man innser at man faktisk har vunnet kappløpet,hvem bestemmer hvor mållinjen er eller når man har passert....?

    Kan vi ikke vinne litt hver dag....?

    Kanskje det hardeste kappløpet i livet ja,men med den største premien man kan forestille seg...og hvem trenger pokaler nårman fårhjerter av isopor...?

    -Og imorgen,-ja da gjør vi alt engang til...med eller uten premie!

  • Publisert: 28.01.2015, 18:19
  • Kategori: Personal
  • 5 kommentarer
  • 5 kommentarer

    heidi1989

    28.01.2015 kl.20:44

    Jobben du gjør er stor! Aleine med 4, jeg tar av meg hatten!!! Jeg tror premien er å hente i barnehagen når hu kommer løpende mot meg og kaster seg i armene mine og vil hjem. Å lese på senga og kosa seg, kosestunden, det er verdt alt! :) Smil om munnen på de små, verdt alt :)

    monstersnupp

    28.01.2015 kl.21:49

    Jeg har mange flotte øyeblikk med mine små som virkelig gjør alt slitet verdt det,-men noen ganger,-ja så blir man bare sliten....

    frkaks

    28.01.2015 kl.22:06

    Jøye meg! Blir nesten stressa av og lese om en vanlig hverdag for deg, og med et slo det meg plutselig at dette kanskje er meg om noen år :p
    Grugleder meg til å bli mamma, det er nok en fantastisk jobb uten tvil, men det blir nok mange dager som den du beskriver her ;)

    monstersnupp

    28.01.2015 kl.22:24

    Man må se og fange de små øyeblikkene av grenesløs kjærlighet og glede,selv i en tåke av husarbeid og stress så er det ingenting i verden som slår det å være mamma,-og ungene kommer alltid til å synes at du er super uansett hva du synes selv:)

    Spireliten89

    28.01.2015 kl.22:52

    Jeg bøyer meg i støvet for deg som tar deg av 4 barn alene! Det er utrolig godt gjort, for det er MYE jobb med å ta seg av og stelle 4 barn. (kanskje ikke stell på de eldste, men de trenger oppmerksomhet og tiden din de også) Premien tror jeg blir litt hva man gjør det til selv, i mitt tilfelle er det ubeskrivelig når lille ser på meg med et smil og sier mamma, før han gir meg en klem. Eller da han kommer mot meg i full fart når jeg er hjemme etter jobb. Og når han legger seg inntil meg om natten. <3 Det er mange små premier, som føles store i et mammahjerte <3

    Skriv en ny kommentar

    hits