hits

MONSTERSNUPP

Prematur,- vr historie

  • Publisert: 15.09.2014, 10:45
  • Kategori: Personal
  • Da lille Linnea kom til verden var det ikke uten dramatikk.

    Jeg var 29 uker p vei og helgen hun kom hadde jeg jobbe-helg i hjemmesykepleien.

    Jeg hadde ikke smerter eller ubehag, men jeg flte meg usedvanlig trett,- men det er jo ikke s rart nr man er veldig gravid og i full jobb.

    Lrdag natt vknet jeg av at jeg mtte p do,- men da jeg reiste meg opp fosset det blod og vann ut av meg.

    Skrekkslagen ringte jeg legevakt hvor sykepleieren i den andre enden var helt overbevist om at jeg bare hadde tisset p meg fordi jeg ikke hadde vondt eller rier.

    Jeg ga opp f hjelp,s jeg bare ba mannen min om kjre s fort som mulig til sykehuset.

    Jeg har jo helsefaglig bakgrunn og kalkulerte meg frem til at det i verste fall kunne vre morkakelsning,- jeg konsentrerte meg om holde pulsen lav og beina spent for ha best mulig blodtrykk,- da vi kom frem til sykehuset hadde jeg nesten kramper i beina,- men det var ingen som mtte oss,-vi mtte g korridor etter korridor for finne en fdselslege.

    Fra vi fant en fdselslege til Linnea kom ut gikk det vel en knapp time,- det ble konstantert morkakelsning og det var ganske dramatisk p operasjonsstuen,- og bare for gjre det enda verre for de stakkars legene kom jeg i siste minutt p fortelle dem at jeg er Rhesus minus !

    Bldninger mellom mor og barn kan da vre ddelig for begge dersom barnet ikke er Rhesus minus ogs,- noen m ha vket over oss for jammen var hun ikke en minus hun ogs,- og serverte et rasende skrik da hun ble ufrivillig rsket ut av sin varmehule.

    Jeg fikk ikke sett henne fr dagen etter, men jeg husker godt at de kom ned p intensiven og ga meg et polaroidbilde av henne og sa "Gratulerer"

    Det ga meg svrt blandede flelser, for hun s ut som et romvesen full av slanger, jeg kjente det rev i hele kroppen fordi jeg ville vre hos henne uten at jeg kunne,- og jeg var jo helt alene fordi far var hos den lille jenta vr.

    De frste dagene bare grt jeg og var redd for den lille bylten i kuvsen,- jeg flte meg slett ikke som noen mamma for henne.

    Jeg kunne hverken holde henne, amme eller ta i henne,- jeg klarte jo ikke engang holde henne i magen i de ni ndvendige mnedene,- nr familien ville gratulere ble jeg bare lei meg for jeg hadde ingen baby vise dem og flte meg totalt mislykket som mor.

    Personalet p ny-fdt intensiven var fantastiske, de snakket om Linnea som om hun var stor som en gigant og sterk som en bjrn, de snakket om kampvilje som en sportskommentator og ga meg flelsen av at dette helt sikkert ville ende godt.

    Pappa var den som holdt henne mest da hun endelig kunne slippe litt ut av kuvsen, hans rolige puls og kropp hadde en god effekt p Linnea som var ganske stabil i metning nr hun var p hans bryst.

    Nr hun kom til meg steg ofte pulsen mens metningen gikk ned,-vi var vel alle enige om at det nok var alle de intense flelsene jeg hadde som gjorde at min hye puls og urolige kropp smittet over p henne.

    Etter fire uker fikk jeg prve amme henne, da hadde hun rsket ut sonden flere ganger,- og siden jeg hadde masse melk etter ha tilbrakt natt og dag p pumperommet s ville jeg jo prve.

    Sykepleieren var frst litt skeptisk fordi hun ikke trodde Linnea ville ha krefter til spise seg mett,- og hun ville ikke at jeg skulle bli skuffet.

    Jeg maste meg n til prve alikevel fr de skulle legge inn sonde p nytt,-og det yeblikket kommer jeg nok til huske s lenge jeg lever !

    Jeg mtte veie henne fr maten,- og etter ammingen s hadde hun gtt opp 50 gram,-dermed hadde hun spist omtrent ti milliliter mer enn hun gjorde p sonden !

    Sonden ble permanent seponert og jeg ble boende p intensiven,- for n var det jo jeg som mtte ha maten klar til enhver tid.

    Hun flyttet ut av kuvsen den dagen hun rundtet to kilo,-vi hadde flagg p den nye sengen hennes og feiret stort.

    Da er det ekstra rart tenke p den gutten jeg fikk for snart to r siden som veide fem kilo da han ble fdt....

    Hun ble skrevet ut til termin etter mange uker p sykehuset,-jeg husker at jeg nesten lp over parkeringsplassen med henne som om jeg hadde stjlet noe,-jeg var s utrolig redd for at de skulle ombestemme seg og ikke slippe oss hjem enda.

    Da vi kom hjem leste jeg mye om premature barn og ble ogs tipset om foreninger som sttter foreldre av premature.

    Jeg syntes ofte at det var mye negativt,-at man nesten skulle ha lavere forventninger til et prematurt barn,- ta hensyn og tilrettelegge er naturlig, men vi behandlet Linnea p lik linje som de andre i ungeflokken vr.

    Noen ganger glemmer jeg at hun kom s tidlig til verden, idag kan det ikke merkes,-hun er frisk som en fisk og har ingen men.

    Akkurat n sitter hun i klasserommet sitt og er stolt frsteklassing,-og her sitter jeg alene uten unger og blar i gamle bilder og kom p at jeg ville dele Linneas historie.

    f et prematurt barn er fryktelig vondt fordi man er s maktesls og redd, ikke f holde sitt eget nyfdte barn er en utrolig vanskelig flelse.

    Jeg har i ettertid ftt en datter og en snn,-og de har jeg nrmest rsket ut av hendene p jordmoren fordi jeg var s fryktelig redd for ikke f dem p brystet med en gang,-man blir nok preget av slike opplevelser selv om det ender godt.

    -Og vr historie har endt godt med en sunn og frisk unge som er facinert av at hun fikk sin egen utgang fra magen mens de andre ssknene mtte ut gjennom tissen, ha ha. (dda bdda...)

  • Publisert: 15.09.2014, 10:45
  • Kategori: Personal
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    HermineL

    15.09.2014 kl.13:16

    For en situasjon g igjennom, men s bra at det endte s godt som det gjorde. M si jeg er skremt over hvor lang tid det tok fr du fikk noe hjelp, for snn skal det tross alt ikke vre. Er selv resus minus og sist fdtsel maste jeg kanskje litt formye p legene pga av det..hehe. Merker dere noe p henne n at hun ble fdt s tidlig eller er hun som alle andre barn p sin alder?

    monstersnupp

    15.09.2014 kl.16:52

    hun var senere med prate og brukte litt lengre tid p komme seg ut av bleier,ellers merker vi ingenting.Vi var veldig spente n fr skolestart,men de merker ingen forskjell p henne og de andre barna,i alle fall ikke noe negativt:)
    Noen vil nok si at hun er litt spinkel,men jeg s ut som et stankelbein i samme alder,s det er vel heller arvet fra meg tenker jeg.

    Cattzy1

    15.09.2014 kl.17:07

    S godt hre at alt gikk bra. Are kom ogs til verden som prematur, i uke 33. Men ikke p en langt nr like dramatisk mte. Han bare bestemte seg for at n hadde han ikek tid til og ligge i mamma lenger og ville ut. S vannet gikk og vi fikk en rolig og normal fdsel. Men jeg husker godt det du sier om alle advarslene. Om at man ikek skal forvente s mye av et prematurt barn og at de nesten forbereder deg p et "unormalt"barn. Vi ble innprentet at han kom til og vre myyyye syk og at han ville ligge en god stund etter sine jevnaldrende. Dette stemmer ikke for oss heller. Han har et sterkt imunforsvar. Har vrt forkjlet to ganger p snart tre r og thats it. Det klager vi ikke over. Tenkte slutte med bleier n i sommer men det gikk ikke. S som dere er han nok litt tregere der. Men eller er han helt i rute med sine jevnaldrende p alle mter... Det er bra de advarer... men for oss syntes jeg nesten det ble i overkant mye negativt... Anyway... koselige bilder du deler og herlig og lese at alt gikk bra!

    Skriv en ny kommentar