hits

MONSTERSNUPP

Kjære GUD,-la meg låne farmor litt....

  • Publisert: 29.06.2016, 17:30
  • Kategori: Blogg
  • Min farmor hadde en særegen evne til å se det positive i alt og alle.

    Jeg husker min lillebror klippet over ledningene til lampettene hennes i stuen etter at hun hadde klaget over lange ledninger som fikk det til å se rotete ut.

    Mamma så rødt og var helt fra seg,- mens farmor mente hun måtte innse at guttungen var både løsningsorientert og driftig, -ikke minst var han usedvanlig smart som fant saksen helt på egenhånd !

    Dessuten krever det også muskelstyrke å klippe over ledninger med en kjøkkensaks,- så min farmor konkluderte med at den gutten kom til å bli noe stort !

    Den andre lillebroren min kom på ideen å male farmors garasje, -med spillolje!

    Også da understreket hun at det her var snakk om initiativ og høy arbeidsmoral, han måtte bruke arbeidsmoralen sin på å vaske garasjen også, -men det det var mer for å vise hvilken dyktig liten arbeider han var og på ingen måte noen straff.

    Det vanket belønninger også i form av pølser og is.

    Man var aldri så fantastisk som når farmor sa at man var det, -og ifølge henne kunne vi jo ikke være annet enn fantastiske uansett hvor rampete vi var!

    Det er lenge siden hun forlot oss,- men jeg savner henne inderlig titt og ofte.

    Kvelden hun ble syk hadde vi en lang telefonsamtale og jeg syntes det var litt rart at hun sa at jeg måtte for alltid huske at alt jeg oppnådde i livet var på tross av og ikke på grunn av,-hun understreket at vi skulle klore til oss æren for alt som holdt oss oppreist.

    Vanligvis fant hun alltid et påskudd for å legge på ca kl.19:27 fordi hun fulgte med på Hotell Cæsar,-men denne kvelden pratet vi oss halvveis gjennom en episode,-det var som om vi skulle snakke oss gjennom alt som måtte sies,-og jeg satt igjen med en rar følelse da jeg la på telefonen den kvelden.

    Tidlig neste morgen ringte pappa for å fortelle at farmor senere den kvelden hadde blitt rammet av en kraftig hjerneblødning,-midt i sjokket og sorgen hadde jeg også en følelse av at vi ikke hadde noe usagt,-men jeg visste at jeg hadde mistet en bærevegg i livet,-jeg følte meg vaklevoren og trengte egentlig farmor for å holde meg oppreist i tapet av henne.

    Man blir vel aldri for gammel for masse ros og applaus, og hun var den  som klappet høyt for deg når  ingen andre gjorde det,- for det var jo da man trengte det som mest.

    Jeg skulle ønske hun tok telefonen idag så jeg kunne fortalt henne om den rampete lille to-åringen min som snek seg opp i kjøkkenskapet og fant sjokoladepålegget, mens jeg helt uvitende brettet klær i et annet rom.

    Om hun bare kunne vært tilbake i noen få minutter ville hun overbevist meg om at det lille mennesket jeg kaller en ramp egentlig er en smart og kalkulerende liten gutt som med god arbeidsmoral og ståpåvilje kan utføre de mest utenkelige oppgaver, et lite geni som venter på anledning og utfører sin plan presist med fullt utbytte.

    - Og så ville hun selvsagt forklart dagens katastrofer med at jeg er en uovertruffen mor som har skapt disse vidunderlige små arbeidsmaur....



     

  • Publisert: 29.06.2016, 17:30
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    Therese

    29.06.2016 kl.18:34

    ja, mommo hadde glist veldig godt av dette 😀😀 jeg savner alle grimasene hennes og alltid fikk alle til å le❤

    ladyaugust

    30.06.2016 kl.11:02

    Det der er herlige minner....etterpå...ganske lenge etterpå men jeg lover deg de er de fineste <3 Din farmor var en klok kvinne det må jeg bare si og jeg er helt sikker på at du er like klok :D Nå er det få-huset-ryddig-i-en-fei-dag, skal bare ...først såklart ;) Ha en godo dag med eller uten sjokkopålegg. Foresten det der med sjokkopålegget...gjør jeg ennå så det er ikke sikkert at man vokser det av seg hahahaha ;) <3

    Skriv en ny kommentar