hits

MONSTERSNUPP

Vårpuss med bremsespor & skjegg

  • Publisert: 14.04.2018, 20:25
  • Kategori: Personal
  • Ja,-nå kommer den deilige tiden med skrekkblandet fryd,-det er herlig at solen igjen skinner men herregud så skrekkelig at legemet er bleikfeit og hårete.

    Plutselig blir vi bombardert med sommerkropper og tusen gode råd for å gå ned fire kilo i uken så vi kan bli "bikiniklare" !

    Til tross for alderen er jeg ikke særlig klokere på dette området,-og faktisk blir April tyngre og tyngre for hvert år,-det er stadig flere kvadratmeter med skinn som skal brunes og det kan virke som om hårveksten er det eneste som er voldsomt økende med alderen ?

    Det krever mer prepping for å brune ett legeme enn det gjør for å stoffe en snekke,-det skal skrubbes og peeles,-pelsen skal fjernes og huden skal hydreres noe kolossalt på forhånd.

    Jeg etterstrever ALLTID å gjøre godt forarbeid i håp om å endelig oppnå ett akseptabelt resultat,-jeg er så forberedt at jeg allerede har kjøpt all plumboen jeg trenger for å åpne sluket etter vårbarberingen.

    Alikevel ender jeg opp med bæsjebrune bremsespor over kroppen,-istedet for å ha en kropp som ser sommerfrisk og strandklar ut ser jeg ut som en vandrende reklame for immodium.

    Har jeg blitt så feit at jeg rett og slett har blitt vannavstøtende...?

    Det er åpenbart at selvbruningskremen ikke trekker inn til tross for tre dagers forarbeid.....og så gjør jeg i år som ifjor...sukker høyt og lover meg selv at dette skal jeg ikke gjøre igjen...

    Og hva skal jeg egentlig med en bikinikropp,-jeg eier ikke en bikini engang og øverst på lista burde det heller være en "holde seg frisk kropp med overlegen evne til å multitaske på kjøkkenet og støvsuge raskere enn Lucky Luke"

    Hvem er det egentlig jeg skal streve slik for ?

    Vi blir jo presentert med alle disse sannhetene om sommerkroppen nå,-men hvem sin sannhet er det egentlig ?

    ( En grådig og kynisk satan også kjent som kosmetikkindustrien )

    Den eneste fordelen med å gå i denne vårfellen år etter år er at jeg raskere kommer til fornuft og det gjør mindre vondt å erkjenne at jeg er ett helt ordinært menneske,-og det er pokker meg mer enn bra nok !

    Sommer eller ikke,-kropp det har jeg plenty av,-og om den nå er skapt kritthvit så velger jeg å respektere skaperverket og la legemet være som det er,-og så lenge jeg er frisk og istand til å både stelle meg og kle meg selv så velger jeg å drite i hele bikinien.

    Å kvitte seg med vinterpelsen er for såvidt greit når man er i en alder hvor svetten siler mens hormonene sørger for Tanzania-temperatur innvortes,-det gjør jeg for egen mental helses skyld og ikke for å tekkes skjønnhetsidiotene.

    Det eneste positive jeg fikk ut av årets vårpuss er at når jeg klasket på meg peeloffmaske for å preppe trynet for selvbruning,-ja så oppdaget jeg at peel-off skjegget mitt faktisk er mye finere enn resultatet av selvbruning,-jeg er hottere med skjegg !

    Mens jeg beundret mitt midlertidige skjegg misunte jeg gutta som slipper dette maset,-men etter å ha tenkt meg om er det vel slik nå at dette presset er vel så hardt for dem ?

    I år føler jeg at jeg nesten har satt personlig rekord i å avvikle vårpuss,-komme over hysteriet og finne fornuften og bare glede meg til sommerkos !

    Et lite kjerringråd til slutt,-om du har gjort som meg og gråter over bremsespor så kan man fjerne selvbruningskatastrofer med oljebasert neglelakkfjerner av den milde og skånsomme sorten....

    Hæppi vår till alle bleikfeite legemer der ut som driter i sommerkropp,-elsk helårskroppen !

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 14.04.2018, 20:25
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • La oss snakke,-din fordømte kremkrukke !

  • Publisert: 28.03.2018, 21:53
  • Kategori: Personal
  • Kosmetikken snakker til oss døgnet rundt i alle mulige medier,-men vi får jo aldri anledning til å svare eller be om en redegjørelse for kremkrukkenes insinuasjoner.

    Den siste uttalelsen fra den mektige kremkrukken er:"Gjemmer du deg fordi huden din ser trett ut?"

    Ok,-BURDE jeg gjemme meg hvis huden min ser trett ut ?

    -Og hvordan vet jeg egentlig at huden min er trett,-gjesper den og henger komatøst over trynet mitt...?

    Jeg føler at jeg har god kompetanse på å vurdere bevissthetsnivå på mine pasienter,-men å avgjøre bevissthetsnivået til mitt eget skinn er verre,-er det slik at gigantindustrien som tjener fett på vår usikkerhet sitter på fakta jeg ikke fikk med meg i humanbiologien...?

    Det verste er jo at jeg rett og slett blir usikker for jeg har åpenbart hud som er mer enn komatøs,-ja jeg har to skinnlapper som har vært i streik siden 2009 og en bilring som har vært erklært død siden 2012.

    Er det slik at dersom jeg rett og slett klasker krukkens magiske innhold på legemet vil jeg fremstå som en trettenåring,-for mange av de som reklamerer for våken og evigung hud ser jo ut som tretten.....er de egentlig 43...?

    Vi skal jo elske oss selv som vi er...men så hører jeg forlokkende hvisking fra en magisk underbukse som lover meg at om jeg dytter hele dragsuget inn i den vil jeg føle meg trygg i alle sosiale settinger......

    Ja,-jeg har kjøpt hold-inn-truser,-og jeg spurte en snelle som åpenbart ikke trengte slikt snusk om størrelsen på trusa var den man ønsket eller den størrelsen man var,-og hun mente at man skulle finne egen størrelse.

    Jeg kjøpte da en magisk understellsbeholder i størrelse 42 og gledet meg villt til å skvise fettet en størrelse ned,-men hva skjedde...?

    Jeg lå på badegulvet og bannet som en sjømann mens jeg higet etter å skvise meg inn,-og da jeg først var på plass i tvangstrøya for slappe dragsug kunne jeg knappt reise meg på beina igjen.

    Allerede før jeg hadde fått på meg finstasen hadde jeg klippet opp ett par centimeter på hver side av skrevet,-da jeg ankom festivitasen jeg ville være slank for klippet jeg opp strikken i livet på to steder...og etter forretten måtte jeg på badet og klippe litt til fordi jeg hadde fått fire lår.....hvordan i svarte helvete skulle dette gjøre meg trygg i alle sosiale settinger..???

    Den magiske underbuksa var på vei nedover i samme takt som selvtilliten,-og lets face it,-å være truseløs på fest i en alder hvor gravitasjonen minner deg på at du har klemt ut et halvt volleyball-lag med stor fare for ufrivillig plystring og spontan vannlating,-ja det bidrar IKKE til at man føler seg trygg i en eneste setting det,-den helvetes holdin-dritten var ikke verdt en krone !

    Jeg blir så forbanna fordi jeg blir lurt,-jeg VET at en skuddsikker vest skaper trygghet i alle settinger og at jeg bare gjemmer meg for terrorister eller evt.ungene en gang iblant,-alikevel lar jeg meg lure til å kjøpe dustete produkter fra kosmetikkindustrien fordi de lover meg at jeg skal få en følelse av trygghet,-suksess og fremgang...-gjennom en tvangstrøyetruse og krem,-jeg skal dekke ett behov de har skapt,-ikke ett jeg faktisk hadde før en trettenåring reklamerte for rynkekrem....

     

     

     

     

  • Publisert: 28.03.2018, 21:53
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • HOLY SHIT WATER

  • Publisert: 16.03.2018, 21:39
  • Kategori: Personal
  • Noen ganger dukker det opp produkter som er så langt ute på jordet at jeg kjøper det,- ikke for at jeg ble lurt eller lokket av reklamen men simpelthen fordi produktet får kverulanten i meg til å ta over roret fullstendig !

    Idag kjøpte jeg en flaske med "smart vann"....."inspired by clouds.."

    Flasken lovet at smaken skulle være "crispy" uten at jeg fikk noen voldsom opplevelse av det,-dessuten lurer jeg på hvorfor det heter "smart Water"...?

    Jeg ble ikke smartere i alle fall,-mulig er det produsenten som er smart som lurer folk til å kjøpe noe de kan få helt gratis,-sånn sett er jo vannet kjempesmart !

    At vi i ett land med suveren kvalitet på springvann faktisk lures til å kjøpe vann på flasker er helt utrolig,-men på den annen side må man jo anerkjenne genialiteten i ideen.

    Når det gjelder springvann på flaske,-for det er jo det det er,-ja så føler jeg at det kan være rom for ett helt nytt produkt for de lettlurte.

    Som superblogger med minst fire faste lesere tenker jeg at denne idiotien må man forsøke å tjene på før folket innser at vann er vann ?

    Vannet vårt er det mest resirkulerte vi har,-man kan godt påstå at vannet i flasken kommer fra isbreer i alper,-unike kilder fra eksotiske steder og fra de mest urørte steder i verden.

    Det er også sant at vannet i flasken en gang har vært kamelpiss,-gorillasikkel eller giraffspytt.

    Du kan ikke se bort ifra at vannet i flasken har vært min hormonelle svette på en krum rygg etter en husmorkrise.

    Det kan man jo benytte seg av i en markedsføring,-sannheten kan strekkes nesten like langt som vannet,-og med det i tankene kan jeg vel lansere mitt eget springvann på flaske ?

    Selv om jeg fyller en flaske rett fra springen så kan det faktisk være vannet Jesus har gått på,-det kan være tårene til en nonne for 300 år siden eller fostervannet til paven.

    Med kjennskap til vannets magiske evner uansett hvor det var før det havner i min flaske så kan jeg jo love deg helt utrolige resultater dersom du drikker nettopp mitt vann !

    Med en hydrert kropp fungerer alle slimhinner optimalt,-fordøyelsen går på skinner og man unngår ubehag som hodepine,-akutt forvirring og stående hudfolder.

    Derfor kan jeg med mitt vann garantere et sexliv som sklir av seg selv,-et løfte om at ingen hetetokter tar fra deg så mye kroppsvæske at du ikke også kan skvise ut noen krokodilletårer ved behov,-og huden din vil aldri noensinne være noe annet enn klam,-glatt,-og fuktig !

    Å drikke vann er nødvendig for å opprettholde basale kroppsfunksjoner,-men om jeg kan lure deg til å drikke nettopp mitt vann så kan vannet ikke bare bli til vin,-men PENGER !

    Nå har jeg ikke så mange flasker tilgjengelig av prototypen min siden jeg pantet mye på Torsdag,-men om etterspørselen er høy på mitt fantastiske nye produkt "Holy shit Water" så løser jeg det !

    Første flaske av prototypen auksjoneres bort med startbud på 67 kroner,-uten frakt.

    (Jeg kan signere flasken for ett tillegg på 1500 kr )

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 16.03.2018, 21:39
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Til mamma på kvinnedagen

  • Publisert: 08.03.2018, 20:30
  • Kategori: Personal
  • Det er mange flotte kvinner som blir omtalt og hyllet idag,-men de sterkeste kvinnene vi kjenner som har påvirket oss er kanskje nærmere oss enn vi er bevisst.

    Om jeg skulle hyllet noen på selveste kvinnedagen måtte det være min mor.

    Ganske alene på Finnmarksvidden i "uløkka" valgte min mor å "stå han av",-en ulykke var jo nettopp det jeg var for en ugift kvinne besteget av en sjømann.

    Å bite i seg bygdesladderen krever kjever som en steinbit,-men er det noe min mor er kjent for så er det nettopp det.

    Jeg er nok neppe bedre selv,-og allerede da jeg meldte min ankomst gjorde jeg det svært vanskelig,-for den dagen jeg ville til verden ble det slik at man tilslutt måtte tilkalle en pensjonert surmaga jordmor med en kardinals moral som kjeftet min mor gjennom en grusom fødsel på ei militærbrakke uten særlig lindring tilgjengelig.

    Det ingen forventet var kanskje at sjøfareren som hadde satt henne i denne knipen faktisk kom tilbake og gjorde henne til ærbar kvinne.

    For det meste var hun ærbar helt for seg selv med ungeflokken på vidda mens medprodusenten til barneflokken seilte verden rundt i månedsvis.

    Vi fikk oss noen livslekser av en som hadde erfart,-en gang da vi måtte være ute fordi huset skulle vaskes prøvde vi å tigge oss inn fordi vi frøs,-svaret vi fikk var at kun late mennesker fryser,-den som jobber er alltid varm.

    For å fø oss jobbet hun på en fabrikk,-det er få mennesker i verden som har spist flere fiskepinner enn oss,-senere jobbet hun med å pille reker på akkord,-og når jeg tenker på det innser jeg at jeg aldri burde klage på jobben min,-for det hun gjorde for noen fattige kroner var virkelig heltemodig.

    Hvert eneste år på min fødselsdag kommer telefonen fra min mor "I atten helvetes timer hadde du meg på pinebenken,-og trur du faen ikke du veide over fem kilo",-og så passer hun på å nevne at minst en av hemmoroidene er oppkallt etter meg.

    Da jeg var keitete og usikker,-full av fregner og rødt hår ble jeg trygget på at skjønnhet falmer mens hjernen og vettet har man i behold til du dør,-dyrk det som faktisk gir deg livslang glede,-ikke et kortvarig gisp i en bar-kø du slapp.

    Da hun i desperasjon etter en rørlegger på grunn av elendig vanntrykk i kranen ringte utleier for ørnte gang hylte hun"Å få vann ut av den satans krana di er som å runke en helvetes kastret hannkatt"-og rørleggeren var på pletten innen ett kvarter.

    Hun var rett fra levra i skremmende innpakning noen ganger,-og nå i ettertid ler vi oss litt skakke av ting hun har sagt.

    Da vi flyttet til østlandet var ikke alle hverken forberedt eller i stand til å verdsette en Finnmarkings måte å utrykke seg på.

    En gang kalte hun en mann for "din hælvetes hæstkuk" hvorpå han svarte at han fant det fornærmende,-hvorpå hun svarte "Hæstkuk er ingen fornærmelse,-satans hamsterpikk er en fornærmelse."

    Hun sa rett ut at verden er ikke rettferdig,-du får ikke som fortjent og det er ikke sant at de med det reneste hjertet krysser mållinjen først,-er det noe du vil må du jobbe beinhard og være forberedt på at du kanskje ikke når målet alikevel,-men da må du være glad for at du lever,-klarer å gå på do selv og i det minste har hår på hodet.

    Da hun skulle fortelle oss om mannfolk vi måtte passe oss for delte hun også historien om da en blotter åpnet frakken sin for henne,-og hennes reaksjon var å bryte ut i latter å spørre blotteren om han mente å underholde eller skremme,-for hun ble usikker på hans intensjon for det var ikke akkurat et slagvåpen han hadde å vifte med under frakken.

    (Hvis du skal fekte så velg et sverd og ikke en tannpirker)

    Rakrygget med en enorm bør på skuldrene,-i hardt vær som i solskinn var hun der,-på godt og vondt.

    Vi har både foraktet henne og hyllet henne,-alt ettersom,-og det er vel en bør mødre må bære,-men hun gjorde det på ærlig vis og lot oss se at selv hun lot seg knekke en gang iblant,-verdien av det så jeg ikke før jeg selv ble mor.

    Da min sønn støtte på problemer hørte jeg min mor i stemmen min da jeg sa til han at livet er ikke rettferdig,-du får ikke alltid som fortjent,-men du må riste nederlagene av deg og prøve igjen,-og han reiste seg og er snart ferdig med utdannelse og har både lærlingeplass og fast jobb i vente.

    Vi ble aldri servert rosa cupcakes,-men lærte å svelge hårete kameler og akseptere liv og lære for hva det er,-og når alt går til helvete så er vi glad for at vi har litt hår igjen på skallen,-mat i skapet og en tørr seng.

    Hun har lært meg at det å være mor ikke alltid innebærer søte vakre øyeblikk,-noen ganger handler det om å forberedes på den virkelig verden utenfor mors trygge favn.

    Med de referansene har jeg lært å se lykken i de små ting,-være glad for det jeg har fremfor det jeg ikke har,-være glad for den jeg klarer å være istedet for å fokusere på alt jeg ikke klarer å være.

    Mamma er klin hakke gæren,-og takk gud for det !

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 08.03.2018, 20:30
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Sjenert ?

  • Publisert: 23.02.2018, 21:58
  • Kategori: Personal
  • Sjenanse er ett tema som opptar meg både fordi jeg selv har opplevd de smertefulle konsekvensene det kan ha og fordi jeg også har ett barn som har arvet dette persolighetstrekket.

    Jeg opplevde det som veldig vanskelig da jeg var barn,-da jeg gikk på barneskolen gruet jeg meg særlig til julen fordi det skulle alltid være en forestilling og alle ble tvunget til å gjøre ett eller annet på scenen.

    Jeg gledet meg ikke over julekalender-trekning i klasserommet,-for meg var hver trekning bare en dag nærmere en fryktet forestilling.

    Jeg husker spesiellt juleforestillingen i femteklasse,-jeg skulle ikke bare fremføre en limerick,-jeg måtte ha kostyme og gjøre innøvde dansetrinn på scenen.

    Paradokset når man er sjenert er at det er vanskelig å forsvare seg på en god måte,-etterpåklokskapen er enorm og du verden så mange monologer jeg holdt foran speilet i mitt eget trygge hjem,-men så fort jeg skulle ut av egen komfortsone så forsvant alle ord og argumenter og jeg fikk bare fryktelig vondt.

    Så fort jeg var ferdig med mitt snek jeg meg ut av gymsalen og gikk hjem,-jeg ble ikke med på festen etterpå fordi jeg ikke orket å være der.

    Det er også veldig skamfullt fordi man blir møtt med at man bare skal øve seg,-tvinges ut av skallet liksom,-repareres som om man har en defekt.

    Jeg skjønte tidlig at min ene datter hadde det samme trekket,-hjemme kunne hun stå på stuebordet og fremføre ting hun hverken kunne eller var flink til,-men i barnehagen ville hun ikke være i situasjoner hvor fokus var på henne.

    Vi lever i en litt annen verden nå enn for 35 år siden da jeg slet,-nå er det jo nærmest en diagnose om ikke ungen din vil bli superstjerne og være i rampelyset,-det er helt uhørt å ha en unge som ikke vil "prestere" så vi kan vise dem frem som de stjernene de er.

    En av de mest ivrige pedagogen i barnehagen insinuerte at jentungen var redd for mennesker og at det måtte det være en grunn til,-først da innså jeg at denne nedarvede sjenertheten kunne bli et trekk vi måtte forsvare og forklare for folk som påberopte seg kunnskap om små barn.

    Jeg ba helsesøster om hjelp til å finne en god atferdspsykolog som kunne vurdere jentungen,-vårt samspill og generellt uttale seg om hun var introvert av natur eller "livredd" for folk. (-Jeg var litt rasende og ville ha noe å slå i bordet med )

    Vi tilbrakte mange timer sammen og hans skriftlige konklusjon fikk meg nesten til å gråte.

    Han mente uten tvil at det var snakk om medfødt sjenanse som ikke ville være til hinder men som kunne forårsake ubehag om hun skulle "tvinges ut av sitt skall"

    Han beskrev henne som veldig trygg og tillitsfull,-han mente hun var en typisk observatør,-at hun var mer opptatt av å observere enn å være i front,-men at nettopp det ville gi henne fordeler senere i livet.

    Han skrev også i sin konklusjon at det å forsøke å tvinge ett barn inn i en rolle de ikke er skapt for eller komfortabel med setter de i en situasjon hvor de er dømt til å mislykkes,-å tvinge dem frem i rampelyset gir ikke økt selvtillit eller mestring,-det skaper unødvendig angst og følelse av tap og kan påføre sosial angst.

    Han poengterte også at i vår stjernehungrige verden er det ikke mange det er plass til på hovedscenen,-den som ønsker å jobbe bak scenen er sikret større suksess,-den som ønsker seg bak scenen er kanskje den smarteste.

    Jeg fikk litt lindring for egne erfaringer i min barndom fordi han refererte til forskning som viser at sjenerthet er medfødt,-at man tilogmed kan se ulikheter i høyre frontallapp hos sjenerte kontra de usjenerte,-og som keivhendt var jeg visst mer utsatt siden min høyre hjernehalvdel er dominant.

    Det er estimert at omtrent femten prosent av oss er født sjenerte og at det er arvelig,-det er et personlighetstrekk og ikke en defekt !

    Da min sjenerte datter utrykkte stor bekymring for en skoleforestilling ble jeg nesten fysisk syk for jeg fikk så vondt av henne,-samtidig er det et voldsomt press fra alle rundt en om å "fikse" en sjenert unge ved å tvinge dem ut på en scene.

    Hun ble ikke tvunget til noe men helt klart sterkt oppfordret til å delta,-i det minste forsøke,-men det som er så utrolig godt for meg som mamma å se er at lærerene rundt henne så at hun ikke hadde noen gevinst av dette,-hun ble ikke mindre scenesky eller tøffere,-hun vant ingenting på å presses.

    Nå går hun i fjerdeklasse og alle øver seg på en forestilling,-da jeg spurte henne hva hun skulle være svarte hun med ett digert glis:"Jeg skal være publikum jeg,-og så passe litt på det bak scenen da"

    Å se at hun kan delta i forberedelser til en forestilling med glede,-entusiasme og uten et snev av frykt gjør at jeg blir helt varm i mammahjertet mitt,-og jeg tror jeg mer enn en gang har sagt til flere av lærerene hennes at jeg elsker dem litt !

    Sjenanse er ikke noe man vokser av seg selv om mange ofte sier det,-jeg plages fremdeles selv om de aller fleste som kjenner meg ikke ville trodd et sekund på at jeg har et snev av sjenerthet i meg.

    Jeg takler det med humor,-jeg bråker og tar plass,-sier ting høyt som om det jeg sier er viktig,-men så fort jeg innser at noen har hørt eller sett meg kan jeg faktisk få litt noia.

    Som voksen er det mye enklere enn det var som barn,-og man lærer å takle den indre konflikten som oppstår når man befinner seg i en situasjon hvor man kan få fokus,-man lærer at man ikke dør av det selv om det føles sånn noen ganger.

    Det kan være en litt snodig balansegang mellom behovet for å bli "sett" og frykten for å "bli sett",-men det er helt greit !

    (Som regel...noen ganger...en gang iblant...)

     

     

     

     

  • Publisert: 23.02.2018, 21:58
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer