MONSTERSNUPP

Dæven døtte damer !

  • Publisert: 10.12.2016, 00:51
  • Kategori: Personal
  • Denne uken var det jo litt debatt om en gruppe på Facebook som kaller seg "Hønehjørnet",-blant annet var det en jurist som vred seg i skrekk over ett innlegg hvor en mor klaget over at tenåringssønnen stinket kattepiss uansett hvor mye deodorant hun pushet på ham....

    Dermed måtte jeg selvsagt søke medlemsskap i denne gruppen fordi nysgjerrigheten min tok helt overhånd,-og det første døgnet mitt som medlem lurte jeg mest på om denne gruppen er et sarkastisk sleivspark og om innleggene faktisk er reelle ?

    En av postene beskriver en ung dames frustrasjon over å ikke vite om man kan ha sommerluft i vinterdekk,-og DET skjønner jeg selvsagt er tøys,-når vedkommende videre ber om en innføring i å fylle riktig blinklysolje er det bare å legge seg ned i fosterstilling og le av den geniale humoren som virkelig blomstrer der inne !

    At ett par hundre svarer er jo virkelig kremen på kaka !

    Ett medlem er i desperat tvil etter å ha blitt invitert med på trekant og lurer på om det er noe man kan gjøre som singel...?

    -Og 342 gode råd følger....

    Ett annet medlem er fortvilet over at tampongene hele tiden detter ut og vil gjerne ha råd omkring dette...?

    Må man være skinny bitch for å bruke skinny jeans...?

    En postet ett bilde av en hjemmelaget tatovering hvor mange kommenterte det åpenbare,-at det var idiotisk og stygt mens mange også kommenterte at det var "DRITBRA"

    En la ut ørten bilder av seg selv i SMÅ antrekk og lurte på hvilket som passet best til julebord,-jeg trodde først hun hadde stavet feil og egentlig mente "pulebord",-men såvisst var det julebord og mange mente at det aboslutt minste antrekket var finest...

    Jeg velger å tro at de fleste innleggene er ment ironisk og sarkastisk,-og jeg håper at kommentarene er likeså,-hvis ikke er jeg litt bekymret for damenes ve og vel.

    Det virker jo helt absurd at en ung jente skal være så berøvet for mennesker i sitt liv at hun spør villt fremmede på en offentlig side under fullt navn OG med bilde hva hun skal gjøre med at tampongene hennes bare detter ut liksom ...?

    Jeg har gitt meg litt ende over og vært oppgitt over denne "oversharingen" som foregår,-verden har jo blitt helt gal....

    Så kom jeg til å tenke på Starlet....SHIT !!!

    Da jeg var fjortis leste vi Starlet som egentlig bare var mykporno og en mildt sagt vill spalte som het "Spør Nina"

    -Og joda,-tamponger som ramler ut var det minst vulgære man kunne finne der !

    Jenter spurte om helt ville ting som om man kunne bli gravid av å bade i ett basseng en gutt hadde runket i eller om man rett og slett ikke kunne bli gravid dersom staken var slapp når man hadde besøk.

    Jeg husker en jente skrev ett langt innlegg om at hun var gravid men ikke visste hvem faren kunne være og Nina svarte :"Meld din ankomst til underholdningsavdelingen i NRK,-de trenger deg"

    "Kan jeg bli avhengig av å røyke saltstenger"

    "Blir jeg gravid hvis jeg kysser en som er gravid "?

    Tenk at det ikke har blitt noe bedre på alle disse årene ?

    Jeg kan godt riste på meg whiplash av disse jentene,-men på en annen side kjenner jeg igjen galskapen bare at det nå er på nett,-offentlig og ikke minst tilgjengelig for mora di !

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 10.12.2016, 00:51
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • Klinetuuur !!

  • Publisert: 05.12.2016, 22:41
  • Kategori: Personal
  • Vi prøver med jevne mellomrom å få til en tur med en overnatting,-rett og slett for å få anledning til å være litt kjærester og kose oss litt !

    Noen ganger planlegger vi skikkelig med flott hotellrom,-restaurantmiddag og underholdning,-andre ganger tar vi det bare på sparket.

    En gang stellet og pyntet vi oss i timesvis for en helaften på byen men endte med å rusle til nærmeste kebabsjappe og tilbrakte kvelden i hotellsengen med kebab og tv !

    En gang reiste vi på tur med mammas bobil og kom hjem med blærekatarr og lungebetennelse...

    Det viktigste er at det er bare oss to helt alene og at vi får oppleve noe som mennesker,-kjærester og venner.

    Foreldrerollen er jo så altoppslukende at jeg noen ganger har sittet i sofaen og sett på ham og tenkt at jeg nesten ikke kjenner ham som noe annet enn pappa og forsørger.

    I begynnelsen da det var bare oss visste jeg hvilken sang han hadde dilla på,-hva han spiste til lunsj forrige torsdag og hva han hadde mest lyst til å gjøre om han fikk en fridag.

    -Da var vi mest oppslukt av hverandre,-fordi vi kunne !

    Hvor viktig det er å huske hvem man er som kjærester vet vi kanskje bedre enn de fleste,-vi ble så drita lei hverandre at vi tilogmed flyttet fra hverandre en periode for to år tilbake,-vi hadde glemt å være kjærester og ble to stressede småbitre overarbeidede foreldre med innoverlunte når det gjaldt oss to.

    Heldigvis hadde vi fornuft nok til å ta en pause før vi påførte hverandre sår som ikke kunne leges,-og ironisk nok ble det sånn at etterhvert som månedene fra hverandre gikk begynte jeg å savne den morsomme fyren som spontant dukket opp med motorsykkelen eller serverte meg kaffe i adams drakt på en helt vanlig tirsdag før jobb,-den hotte fyren levde jo fremdeles inni den sure gubben som furtet over at han ikke fant sokker eller ble grinete når jeg ba om blomster eller oppmerksomhet.

    Jeg kan bare anta at også han etterhvert lurte på om den morsomme dama som var passe gæren og sykt forelsket i ham egentlig fremdeles bodde inni den bitre kjerringa som bannet over klesvask,-våte parkdresser og alltid hadde "vondt i hodet".

    -Jeg har vel aldri bedt om noen bekreftelse på hvor teit jeg egentlig var....men nå har vi vel lært og passer på å minne hverandre på at vi egentlig er de samme som da vi traff hverandre,-bare med så mye mer ansvar, arbeid og forpliktelser at vi må legge tid til oss selv inn i kalenderen,-det kommer ikke av seg selv.

    Det beste med turene er egentlig å åpne døren til ett rom og vite at innenfor disse veggene er det bare oss og det VI trenger,-ingen skal trenge oss til noe som helst,-vi kan faktisk vie tid til å trenge hverandre !

    Bare det at det ligger ett par morgenkåper med tøfler til oss løfter stemningen fordi vi begge vet at  det å kunne være alene på badet er luksus !



     

    Vi pleier begge å bruke tid på å gjøre det vi sjeldent får gjort ellers,-som å drikke en hel kopp kaffe eller spise maten mens den er varm.

    Vi snakker oss gjennom det dagligdagse men med ekstra tid til hverandre rekker vi å snakke oss inn i romatikken og den kjærligheten vi faktisk har for hverandre.

    -Og så lengter vi hjem og lurer på hvordan ungene har det...!

    Denne gangen ble det litt mer action enn planlagt fordi brannalarmen gikk tidlig på morgenen og hotellet måtte evakueres,-men ettersom jeg var i etterlengtet husmor-feriemodus tok jeg meg god tid til å både kle på meg og ordne en kaffe før vi slentret ut nødutgangen.

    Det har vært skikkelig godt med en liten kjæreste tur nå rett før julestria og alt stresset som følger med,-batteriene er ladet og vi har minnet hverandre på at vi hører sammen fremdeles.

     

     

     

  • Publisert: 05.12.2016, 22:41
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Da jeg var dum og svak

  • Publisert: 02.12.2016, 23:52
  • Kategori: Personal
  • Ett merkelig innlegg er på vei,-kanskje mer ærlig og åpent enn jeg liker det,-men en åpenbaring fikk meg til å ville si dette.

    Jeg liker ikke å bli sett på som svak,-og jeg tviler på at mine omgangsvenner eller kolleger noensinne ville gitt meg merkelappen svak,-men i mer enn ti år levde jeg som om jeg var nettopp svak.

    Idag kan jeg si at jeg ble lurt til å tro at jeg var både svak og dum,-og min motivasjon for å dele dette er mest for å si til den ene som trenger det at DET ER IKKE SANT !

    Denne uken hadde jeg en foreldresamtale på skolen til tenåringen min,-og han går på samme skole hvor jeg tok mitt fagbrev for mer enn ti år siden.

    Å lete seg gjennom de samme korridorene fikk meg til å huske ting jeg forlengst hadde fortrengt,-det fikk meg til å  gråte både av fortvilelse og glede.

    En gang levde jeg i den tro at jeg var for dum til å engang klare å lukke riktig dør til riktig tid eller passe på at vaskemaskinen ikke sentrifugerte når nyhetene startet,-ja jeg kunne knappt sortere sokker på riktig sett.

    Jeg hadde lyst til å både utdanne meg, -jobbe og ikke minst skape litt selvstendighet for meg selv,-men jeg var for dum.

    Jeg godtok at jeg var dum fordi jeg ble presentert for veldig overbevisende argumentasjon på hvorfor jeg var så dum,-og jeg gremtes ofte over min egen idioti.

    Jeg godtok selvsagt også at jeg ikke på noen måte kunne berge meg selv i livet og i alle fall ikke min sønn,-vi ville være så godt som dødsdømte uten vår ledsager i livet,-så jeg godtok å bli "ivaretatt" av en som var både smartere og mer kunnskapsrik.

    Under tvil fikk jeg ta jobb i en kiosk mindre enn hundre meter fra hjemmet vårt,-jeg tjente litt til husholdningen og var også lett å overvåke.

    En kveld jeg delte ett hemmelig glass vin med min kusine snakket vi om livet og ambisjoner generellt hvorpå vi begge bemerket av vi var født av ufaglærte som igjen var født av ufaglærte,-og vi lagde en slags pakt om at vi skulle bryte sirkelen og utdanne oss slik at våre barn ville følge i våre fotspor og utdanne seg.

    Hun tok hardt i og sa hun ville bli en statsautorisert regnskapsfører,-jeg visste ikke engang hvilke muligheter jeg kunne hatt som idiot så jeg sa at jeg aller helst ville jobbe innen helse.

    Idag er min kusine nettopp en statsautorisert regnskapsfører,-og jeg,-ja jeg er en stolt helsegfagarbeider,-kanskje mer stolt enn man kan forestille seg bare fordi det var så utenkelig og uvirkelig at jeg skulle klare det !

    Jeg begynte i det små med å ta studiekomtetanse som privatist,-jeg sa ingenting til noen og skyldte på at ungen fikk tenner når noen bemerket at jeg så ut som om jeg ikke hadde sovet på flere måneder.

    Jeg leste i all hemmelighet og sa at jeg skulle til tannlegen når jeg måtte møte på skolen for prøver.

    Jeg leverte en oppgave i psykologi og fikk med ett personlig brev fra sensoren som sa at jeg virkelig burde satse på en jobb i helsevesenet,-sensoren mente at jeg var både smart nok og egnet.

    Det fikk meg til å lure på om jeg egentlig var så dum ?

    Var det riktig å tro på ett menneskes vurdering når flere andre mente at jeg slettes ikke var så dum ?

    Det fikk meg til å søke ett ferievikariat for hjemmetjenesten i min kommune,-jeg hadde hverken sertifikat eller bil,-eller tillatelse til å gå på jobb sånn uten videre,-men jeg fikk jo dette vikariatet og bestemte meg for å prøve.

    Kanskje hadde det begynt å bygge seg opp litt trass fordi jeg kom i kontakt med mennesker som mente at jeg muligens ikke var idiot ?

    Jeg oppdaget at det var mennesker rundt meg som mente at jeg var både dyktig og brukandes,-og da endret trassen seg til forakt.

    Så fikk jeg tilbud om gratis skolegang og fagbrev av arbeidsgiver,-og det var egentlig spikeren i kisten for min ektemann,-for brått kunne jeg slå i bordet med at jeg i det minste ikke var idiot !?!

    Hvorfor skulle de bruke penger på meg hvis jeg var for dum til å lukke en dør ?

    I ett øybelikk av overmot bestemte jeg meg for at jeg ville skilles,-jeg skulle takle alle konsekvenser av å ikke lenger veiledes eller styres av en som var langt smartere enn meg.

    Jeg angret da jeg sto på trappen i min nye leilighet og tisset på meg mens jeg stirret inn i ett hagleløp,-at politiet lurte på om jeg var edru da jeg ringte og fortalte at jeg hadde en uvedkommen eks på trappen midt på natten gjorde det ikke enklere,-kanskje de allerede visste at jeg innerst inne var en idiot ?

    Det er merkelig at det idiotstempelet ikke lar seg vaske bort,-det blir værende gjennom alle mine avgjørelser som jeg ønsker å tro er smarte.

    Det er det som er så farlig med å leve med en psykopat,-de trenger ikke engang å legge hånd på deg for å kue deg som en ubrukelig tispe og etterlate arr som aldri går bort.

    Selv når alle andre rundt deg mener at du er verdifull eller i det minste brukandes til noe vil den stemmen være der som motsier alt som er positivt.

    Selv idag blir jeg grenseløst stresset om jeg kommer sent hjem på grunn av kø eller skravling med en ansatt i barnehagen eller på sfo,-jeg VET at det ikke er farlig,-men det føles sånn.

    Jeg har endret meg,-jeg har blitt høylytt og bråkete,-det er nesten så jeg skrangler med alt jeg har bare for at alle psykopater der ute skal tenke at jeg er utenkelig,-som neste offer...

    Jeg brauter frem som en okse og slår i bordet uten å egentlig ha noe å si,-jeg vet at mange rundt meg tenker at jeg er den gærne dama med sjømanskjeften og duracellbatterier,-men egentlig er jeg en vettaskremt idiot som er dritredd for at noen skal stikke hull på ballongen min.

    Og til deg som nå tenker at det er umulig å forlate psykopaten vil Jeg bare si at det å bestemme seg er det vankeligste,-stol på at din avgjørelse er riktig,-og så lover jeg deg at etter første skritt over den terskelen blir alt lettere !

    Jeg sitter her idag og er lamslått over at mitt eget barn utdanner seg og gjør noe med livet sitt,-lamslått over mitt eget mot for mer enn ti år siden og ikke minst lamslått over ideen om at barna følger oss på godt og vondt.

    Aller mest lamslått er jeg over at jeg hadde rett det lille øyeblikket hvor jeg trodde at jeg muligens ikke var idiot og kanskje rett og slett tok de rette valgene for vår fremtid.

    Alt som kunne gått galt gikk riktig fordi jeg til slutt valge å lytte til meg selv,-ikke vær redd for din egen stemme,-du har antakelig helt rett !!



     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 02.12.2016, 23:52
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Mamma ser på porno,-gå å legg deg !

  • Publisert: 24.11.2016, 23:48
  • Kategori: Personal
  • Noen ganger er jeg så forbanna sliten at jeg nesten ønsker meg ett drittffarlig ekstremt smittsomt virus som hadde medført ett par uker på isolat !

    Mamma er man på heltid,-vi er mamma på jobb,-på ferie,-på do og midt på natta,-det finnes ikke ett eneste sekund av livet hvor man kan si at "Nei,jeg har tatt fri".

    Og når man HAR tatt fri er ungene med alikevel.

    Jeg og gubben forsøker å ha en helaften med overnatting minst hver 6 uke,-og når vi kjører ut av gården oppfører vi oss som to fjortiser som har klart å lure med seg alkohol til en hemmelig fest,-vi fniser og skratter :"Vi klarte det!"

    25 minutter senere tar vi den første telefonen hjem...er alt bra ?

    Halve vitsen med overnatting er jo å sove lenge,-den ultimate luksusen for småbarnsforeldre,-men vi våkner gjerne før hotellfrokosten er klar,-tripper for å få med oss gratis dårlig kokte egg før vi raser hjem til de små trollene som vi nesten ikke kan fatte at vi hadde hjerte til å forlate i nesten ett døgn...

    Og hjemme vil gubben hjelpe til med det som trengs,-men så må jeg jo gjøre ting sjøl da vettu,-så det blir ordentlig liksom.

    -Noen ganger bare MÅ jeg brette klær i kjellerstuen i minst en time fordi vi har TV der....

    Det er nesten litt absurd at man kan bli så sliten samtidig som det virker så utrolig vanskelig å "forlate" pliktene sine om enn for en liten stund.

    Jeg husker mamma sa en gang at hun ble jævlig fornærnmet over at jeg var så stresset over å overlate ungene i ett døgn til henne,-alle hennes unger inkludert meg hadde jo både overlevd henne og ikke minst klart seg bra i livet...

    Jeg klarer ikke å slappe helt av hjemme før alle sover,-det er egentlig en for for ekstrem narsisissme at jeg innbiller meg at så lenge menneskene mine er våkne så trenger de meg,-det er noe jeg åpenbart har funnet på selv men som jeg ikke helt klarer å kvitte meg med.

    -Og ofte så er det jo nettopp mamma de roper på.

    Det er fryktelig upraktisk at den tiden jeg føler at skuldrene ramler ned er når alle har fallt til ro,-når det snorkes i hvert rom går mamma av vakt.

    -Og blir Helene en liten stund.

    Helene som lar seg lure av clickbaites på facebook,-deltar i teite diskusjoner på nett eller bare leker med snapchat og hører på musikk,-eller blogger !



     

    Noen ganger vil jeg være alene fordi jeg skal utfordre skjebnen og gjøre noe imot alle odds,-som for eksempel da jeg prøvde å bake en sjokoladekake....jeg er fremdeles glad for at alle sov da den var ferdig...jeg spiste den opp for å skjule mine manglende evner som baker...



     

    En gang jeg hadde sett frem til alenetid på dataen spratt tenåringen frem omtrent hvert femte minutt,-jeg forsøkte først å hyggelig påpeke at det var veldig sent og at han måtte sove.

    Så sa jeg at jeg kan ikke diskutere akkurat dette nå fordi jeg er opptatt på dataen,-og det synes jeg er innafor når vi har vært sammen en hel dag og klokken har passert 23:30 og mamma desperat prøver å få ett øyeblikk for seg selv !

    Tilslutt sa jeg at "Tenk om jeg så på porno da !"

    Da spratt han ikke frem noe mer,-og selv om jeg fikk litt dårlig samvittighet og ikke minst innså at jeg neppe var en god rollemodell så nøt jeg en time helt for meg selv og tok heller den praten dagen derpå...

    Jeg vil jo ikke være avvisende eller utilgjengelig,-jeg vil bare ha meg selv for meg selv en bitte liten stund så det er lettere å være til for alle andre når solen står opp igjen,-og siden jeg ikke er mann kan jeg ikke låse meg inn på dass en time hver dag !

     

     

     

     

  • Publisert: 24.11.2016, 23:48
  • Kategori: Personal
  • 3 kommentarer
  • JO,-Du dreper den ungen !!

  • Publisert: 23.11.2016, 01:10
  • Kategori: Personal


  •  

    Nå rulles  opp en av Norges verste pedofilisaker noensinne og det påvirker de fleste i stor grad.

    Selv har jeg hatt en samtale med mine barn hvor jeg har understreket voldsomt at det viktigste de må vite om slemminger er at de fremstår som svært snille og barnevennlige,-og ikke minst at slemmingers hemmelige våpen er å overbevise barn om at man aldri kan si noe til mamma eller pappa fordi det da vil skje fæle ting eller at mamma eller pappa blir sinte på dem.

    Bare det at jeg nå er nødt til å ha en slik prat med ungene mine gjør meg forbanna !

    Som mor er jeg grenseløst opprørt over dette,-men i likhet med mange andre opplever jeg at denne saken rører ved gamle minner man trodde forlengst var begravd,-realiteten er at svært svært mange har en eller annen gang i livet sitt vært borti en overgriper,-det er nok mange voksne rundt omkring som akkurat nå feller en femårings tårer over ting som har skjedd men som har blitt tiet ihjel.

    Jeg har også vært i kontakt med en overgriper,-jeg unnslapp heldigvis men alikevel kommer det møtet til å prege meg så lenge jeg lever.

    Min far hadde en kamerat,-en røslig morsom fyr som var med på fisketurer og jakt,-han sa ja til alt som var morsomt og han var grenseløst tålmodig med oss unger når vi ville klatre på ham eller leke.

    Jeg husker ikke alt helt riktig,-men jeg vet at han hadde minst tre døtre,-jeg var så misunnelig på alle lekene de hadde og at de alle hadde hvert sitt rom !

    Selv delte jeg rom med verdens teiteste lillebror !

    Han besøkte oss ofte og var åpenbart en god venn for mine foreldre,-det var ikke uvanlig at han overnattet på sofaen om det ble sent.

    Så en gang våknet jeg av at han kom opp i sengen min.

    Fordi jeg hadde slik tillit til ham reagerte jeg ikke med en gang,-jeg tror faktisk jeg syntes det var litt koselig ?

    Så tok han tak i hånden min og sa :

    "Nå skal jeg vise deg noe rart,-kjenn på denne"

    -Og førte min hånd mot sin erigerte penis.

    Jeg var seks år.

    Uten å egentlig vite hvorfor dette var galt hoppet jeg ut av egen seng og la meg i sengen til min teite bror.

    Dagen etter våknet jeg og så at han fremdeles lå i min seng,-og derfor følte jeg at det var grunnlag for å fortelle mamma hva han hadde gjort,-beviset var jo at han faktisk lå i sengen min ennå.

    Mamma ble helt satt ut,-nesten litt irritert,-hun ville i alle fall ikke snakke om det !

    Selv følte jeg ikke noe på det,-antakelig følte jeg meg ikke særlig krenket eller i behov at hverken forståelse eller sympati.

    Dette var siste gangen jeg så ham,-han var aldri hos oss igjen,-og vi besøkte aldri dem heller.

    Om det var på grunn av det jeg fortalte vet jeg ikke fordi mamma sier hun egentlig ikke husker så mye av det.

    Hvorfor tenker jeg på dette idag ?

    Jo fordi jeg leste utdrag av chattlogger mellom pedofile hvor en av dem sier :"Bare vi ikke dreper ungen så...."



    Fordi ca 30 år etter mitt møte med denne mannen fikk jeg vite at en av hans døtre hadde tatt sitt eget liv....

    JO;-DU DREPER DEN UNGEN !

    De dreper det aller såreste i ett barns hjerte og sjel.

    Jeg lurer ofte på om det var flere barn som sa noe,-om det var flere voksne som hadde mistanke eller om noen i det hele tatt varslet noen.

    Enda verre er det å vite at unge vurderer selvmord hver eneste dag på grunn av slike mennesker,-og du og jeg,-ja vi kan ikke lukte hvem som er ofre eller overgripere engang.

    Kanskje kunne ett liv vært spart,-og selv om jeg vet at det ikke var mitt ansvar som seksåring å avsløre overgriperen er det noe i meg som gjør fryktelig vondt når jeg tenker på at ett barn tok sitt eget liv på grunn av ham.

    -Og selv om jeg ikke helt forstår hvorfor det plager meg er det jo en grunn til at dette skrives mitt på natten når færrest mulig ser eller leser,-jeg vil bare ha det ut,-ikke bedømt.

    Det er nesten som om jeg må si det høyt og rettferdiggjøre at jeg den gangen ikke kunne stoppe ham fordi jeg ikke visste bedre,-men det plager meg den dag idag at JEG vet hvorfor hans datter tok sitt liv,-og jeg lurer så veldig på om flere visste hvorfor hun gjorde det ?

    Som voksen skulle jeg så gjerne gitt henne en klem,-tatt hånden hennes og overbevist henne om å kjempe videre og ikke minst si at JEG vet hva hun kjempet mot.

    Nå er det jo for sent.

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 23.11.2016, 01:10
  • Kategori: Personal
  • 5 kommentarer
  • hits