hits

MONSTERSNUPP

Er du Ludoman ?

  • Publisert: 19.02.2018, 21:54
  • Kategori: Personal
  • Det er jo noe som ikke høres så skremmende ut,-vi har vel alle raknet over et spill med Ludo...? (vi som ble født på syttitallet vel å merke)

    Spillegalskap er  klassifisert som en psykisk lidelse som betegnes som «patologisk spillelidenskap». Siden 2013 har spilleavhengighet blitt klassifisert som en avhengighet og det er nå et forbud mot spilleautomater.

    Vel og bra kanskje,-men det er en milliard industri som har mer enn nok å bruke på å få deg hektet,-og pengespill på nett er noe vi aller blir eksponert for omtrent 35 ganger daglig hvis man har moderat bruk av nett og tv.

    (Jeg har tellt )

    Spillegalskapen sees ofte i sammenheng med andre avhengigheter som f.eks rus,-og terskelen som sender deg over i kategorien Ludoman er når du ikke lenger er kritisk til hva du har råd til å spille bort.

    Let`s face it,-sannsynligheten for å vinne en milliard i en jackpot er forsvinnende liten,-men det brukes mange psykologiske virkemidler for å holde deg fast og få deg til å bruke mer.

    Jeg har selv prøvd da jeg fikk gratisspinn i en reklamekampanje for en side,-og jeg ble faktisk revet med !

    Vinner du fire kroner på ett spinn kommer det fyrverkeri og gratulasjoner,-det lyser "du er en vinner" i neon over skjermen,-"gratulerer" og "du nærmer deg jackpot".

    Heldigvis for meg kanskje telles mine penger i antall kneipp,-når det tikker inn tilbud om å sette inn hundre kroner for så å kunne spille for fem hundre spør jeg meg selv om jeg er villig til å ofre tretten og ett halvt kneippbrød for å glane på neonlys om jeg skulle være så heldig å innkassere fire kroner,-så jeg avstår.

    Fire kroner er jo knapt ett halvt kneippbrød....

    Alikevel kan se lett se at dette må være fristende for mange,-og før du vet ordet av det har du kastet bort mange tusen kneipp.

    Statistikkene viser at det er skremmende mange som spiller seg fra både hjem og familie,-det er hjelpelinjer og behandlingssteder for de som er rammet,-og det forteller meg at det er ett reellt problem.

    Jeg googlet selv "spillegal" for å se hva som dukket opp først,-de første sidene var fra nettcasinoer ,-men ettersom de var ett treff gikk jeg inn for å se hva de selv kunne bidra med for å bekjempe spillegalskap.

    Før jeg hadde rukket å lese gjennom deres policy for å forhindre spillegalskap poppet et "uslåelig" tilbud opp !

    Det må nesten være selve definisjonen på smakløst...?

    Som om man fikk rabattkuponger på polet når man oppsøkte et AA-møte ?

    Når man er i behandling for en avhengighet er det viktig å unngå miljøer eller situasjoner som utsetter en for fristelse og her i Norge er det jo så rigid at man ikke engang kan vise alkoholreklame på tv,-og for en som sliter med avhengighet burde det jo være en selvfølge å være trygg i sitt eget hjem ?

    For de som lider av Ludomani så er man på ingen måte trygg i eget hjem,-i løpet av noe så uskyldig som en reprise på serien "Friends" tellte jeg ikke mindre enn til sammen 9 reklamer for ulike nettcasinoer.(På EN episode)

    Reklamene viser mennesker som får drømmene sine oppfyllt eller kjendiser som sier at det er digg å "chille å spille".

    Lar du deg lure er det ikke bare den ene hundrelappen du gambler...det kan fort bli både sjelen,-selvrespekten og alt du eier av materielle verdier.

    Det er nok  store mørketall og selv om det blir ansett som ett problem tviler jeg på at vi vet hvor ille det faktisk er,-det er nok fremdeles så tabubelagt at det vi ser er kun toppen av isfjellet.

    At disse aktørene får markedsføre sin ville grådighet uten grenser synes jeg er en skam,-da min egen sønn fyllte atten kom en av de første gratulasjonene til han på e-post fra et nettcasino,-med freespins i gave.

    Vi har snakket om nettgambling,-på samme måte som vi har snakket om alt annet som kan ramme en tenåring,-men det provoserer meg jo litt at nettcasinoenes løfter får en mammas bekymring til å se veldig kjedelig ut..."pass deg for drømmegevinster og jackpotter liksom..."

    Jeg klør meg litt i hodet over at alle disse aktørene får promotere sin blodsugervirksomhet hemningsløst når vi vet at dette kan være så voldsomt skadelig for så mange..?

    Alle var enige i ett forbud mot spilleautomater i det offentlige rom,-men det å kunne spille bort alt man eier og mere til uten at noen ser deg må da være langt mer farlig og senke terskelen for mange..?

    Vinner du fire kroner blir du gratulert med fyrverkeri og lovord i neon,-selv om du allerede har tapt 39 kneipp og en halv strømregning,-og ingen kan stoppe disse selskapene fra å lokke deg,-lure deg og forføre deg,-for de er overallt i alle medier,-som om det er helt "chill å spille" -bort alt....?

    https://hjelpelinjen.no/

     

     

     

  • Publisert: 19.02.2018, 21:54
  • Kategori: Personal
  • 0 kommentarer
  • 50 shades of nothing...

  • Publisert: 09.02.2018, 21:10
  • Kategori: Personal
  • Jeg har satt personlig rekord i fravær på arbeidsplassen min,-aldri noen gang har jeg vært borte fra jobb så lenge uten å i det minste få med meg en baby på veien.

    Nå sitter jeg her etter mer enn ti uker med en fot fra helvete,-og ikke er jeg helt sikker på at jeg blir riktig utredet engang så lyset i tunnellen kan like gjerne være et møtende tog.

    Ja,-vi er der,-i kjelleren.

    Uansett hvor krevende jobben noen ganger kan være så er det noe utrolig verdifullt i det å ha noe felles med andre,-den sosiale verdien er en bonus jeg egentlig ikke har vurdert før jeg brått mistet den.

    En annen grufull oppdagelse jeg har gjort er at det eneste sosiale nettverket jeg egentlig har er faktisk kollegene mine på jobben,-en fallgruve alle småbarnsmødre blir advart mot men som jeg åpenbart ramlet oppi selv med kun en fungerende fot.

    Det er ganske sykt å sitte her en Fredag og være litt trist fordi jeg egentlig skulle jobbet imorgen,-det er MIN jobbehelg,-men jeg setter ingen alarmer på før jeg legger meg ikveld,-jeg har jo ikke noe sted jeg må være imorgen tidlig.

    Jeg prøver å fylle dagene med noe meningsfullt men registrerer at 97% av bildene mine på instagram i det siste er av et kjæledyr som sover.

    Det er nivået nå,-"OI,-katta sover på en morsom måte",-hey jeg har opplevd noe idag.

    Forrige uke ringte det en fyr fra Telenor som ville selge abbonnement og jeg snakket med han i sikkert et kvarter vel vitende om at jeg ikke ville ha et,-det var bare så koselig liksom.(-For meg)

    Aldri før har jeg vært mer tilbøyelig til å svare på ukjente nummer fra Senegal,-sånn bare for å pludre litt...?

    Kassadamene på Kiwi vet at jeg er sykemeldt,-de vet hvorfor,-de vet hva jeg skal lage til middag,-hva ungene mine heter og når jeg har mensen,-og jeg blir alltid glad for et par setninger mens jeg betaler,- jeg rynker litt på nesen av de bak meg i køen som sikkert tenker "Herregud for et oppmerkomhetssykt menneske"

    Joda,-jeg fnyste av disse skravlemenneskene som opptok min tid i kassakø når jeg selv hadde det travelt fordi jeg skulle rekke å handle etter jobben før jeg skulle hente flokken min i barnehage og skole.

    -Nå er jeg en av dem tror jeg...og jeg skal jo ikke rekke noe som helst.

    Ofte har jeg tenkt at det ville vært deilig å bare kunne være hjemme og pusle med sitt,-ta livet med ro liksom,-men nå vet jeg bedre og det er nesten så jeg frykter at jeg kan bli litt kokko av å gå hjemme så mange uker...?

    Dagsrutinene har plutselig blitt preget av sendetidene til "Real housewifes" fra ett eller annet sted over dammen,-jeg må for guds skyld ikke gå glipp av en episode med plastikk...for ikke å snakke om Dr.Phil....men i det minste har jeg jo øyeblikk hvor jeg føler at alt ikke er så galt alikevel...?

    Mangelen på menneskelig kontakt gjør at referanserammene er preget av Hollywoodskandaler og talkshowdrama,-og i den sammenhengen er jeg ikke så gæren alikevel...men fy som jeg savner at kolleger tuller med at jeg er morgengretten og slenger kaffekoppen foran meg før jeg rekker å sette meg ned,-at noen sier "Trekk pusten og drikk kaffe",-de bryr seg om at jeg skal få en god start på dagen.

    Nå er jeg morgengretten helt alene.

    Idag morges ringte en kollega og lurte på hvor det ble av meg,-på vaktplanen fremkom det ikke at jeg fremdeles er sykemeldt og de forventet at jeg skulle komme på jobb.

    Man kan godt si noe om at det skulle vært planlagt og vikarer skulle vært leid inn,-blitt litt irritert liksom,-men jeg syntes nå at det var veldig koselig å få en telefon jeg da...som ikke var fra Senegal...,-egentlig skulle jeg gjerne snakket mer jeg men de måtte jo legge på å heller fokusere på å finne en vikar...

    Farmoren min pleide alltid å si at lediggang er roten til alt ondt,-og hun hadde pokker meg rett,-jeg trodde alltid at hun egentlig refererte til latskap men nå ser jeg jo en helt ny verdi i det å høre til et sted,-at noen trenger deg og venter på deg,-at du kan gjøre en forskjell og klappe deg selv på skulderen etter vel utført arbeid,-kanskje klapper en kollega deg på skulderen også..

    Jeg har kommet dithen at jeg kunne blitt klappet til også,-og ansett det som hyggelig...

    Det verste er kanskje at da jeg googlet ensomme husmødre idag kom det opp 37 linker til den nye "fifty shades" filmen,-pornosider og reklamer for Duracell batterier...

    Det begynte med en ubrukelig fot og utvikler seg brått til å føles som at man er et ubrukelig menneske,-det eneste gode som kan komme ut av dette må være at jeg nå har en ny og enorm sympati for alle som strever for å komme seg inn i arbeidslivet,-alle som er ufrivillig arbeidsløse og alle som er uføretrygdet,-det er IKKE stas å bare surre rundt hjemme med Dr.Phil og Hollywoodfreaks på tv....

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 09.02.2018, 21:10
  • Kategori: Personal
  • 3 kommentarer
  • Rosa eller blått,-krig og fred og sånn....

  • Publisert: 07.02.2018, 23:07
  • Kategori: Personal
  • Idag tikket det inn et varsel på mail fra KK,-en dødsviktig artikkel om hvor komplisert det kan være for foreldre når en sønn ønsker seg sjokkrosa sko...

    Først ble jeg litt forundret over at dette fremdeles er et tema,-og så ble jeg en smule sjokkert over at det fremdeles ER ett tema.

    Ifølge artikkelen vil alle foreldre at barna deres selv skal velge farger på sitt eget tøy,-men når sønnen går for rosa er det visst litt komplisert alikevel...?!?

    Nei,-jeg lar meg ikke provosere,-jeg er dypt takknemlig for at jeg lever i et land så bortskjemt at dette faktisk er et tema,-men jeg undres litt over at denne debatten fremdeles lever ?

    Det som er svært åpenbart for meg er at dette ikke er en problematikk som eksisterer hos våre barn,-det er vi voksne som påfører dem dette,-og at vi liksom skal oppleve det som problematisk at en datter digger Handy Manny og vil ha verktøysett eller at en sønn digger Frost og vil ha en rosa ballkjole skal være ett tema er helt hinsides.

    Det har vært mange eksempler på at foreldre har reagert sterkt på barnetøy hvor antrekkene i blått har tekster som "tøff",-"sjef" eller "Konge" mens de rosa antrekkene har tekster som "Søt" og "prinsesse".

    Tror dere virkelig at ungene deres filosoferer over sammenhengen mellom tekst og farge ?

    Å tro at en t-skjorte eller pysjamas med "feil" tekst til fargen skal ha en negativ innvirkning på livet deres er jo litt drøyt..?

    Og hva er dere egentlig redde for,-at en rosa t-skjorte med teksten "søt" skal få jentungen til å bli kuet og underlagt menn ?

    Foreldre har nok en langt større påvirkning og innvirkning enn en t-skjorte,-om jentungen blir en rosa "pushover " tror jeg ikke antrekkene i barndommen skal få skylden for det.

    Det er nesten så jeg synes synd på de som kjemper så hardt for  at allt barnetøy skal være politisk korrekt,-innser de ikke sin egentlige verdi og påvirkningskraft..?

    Min sønn på fem valgte seg ut nesten bare rosa tøy da vi skulle handle til nytt barnehageår,-alt med litt glitter var ekstra gøy,-og hvorfor ikke..?

    jeg har også en datter som hater kjoler men elsker alt som inkluderer superlim,-spikere og maling...

    Jeg har også en voksen sønn som tilbrakte hele sin barndom i blått med hammere,-spiker og verktøy,-han er skeivere enn Pisa og stolt av det,-men ikke stoltere enn meg !

    Jeg undrer meg stadig over hva disse skrekkslagne foreldrene frykter,-de som er så redde for fargekoder og feilkombinasjoner..?

    At vi fremdeles skal forholde oss til meninger omkring hvorvidt det er akseptabelt at en fire år gammel gutt vil ha rosa joggesko eller at en liten jente drømmer om en lekesag fra Bosch,-ja det er faktisk litt flaut.

    Nå har vi passert leggetid her i heimen,-alle ligger trygt i egen varm og tørr seng,-ingen farer truer og når klokken ringer imorgen tidlig er det frokost på bordet og skole som venter.

    De sendes avgårde med ullundertøy og matpakker,-fargene er vel ikke viktigere enn at de holder seg varme,-tørre og mette..?

    Alle disse meningene omkring fargevalg er for meg en gåte,j-eg er muligens litt enkel der,-men uansett hva ungene mine ønsker å kle seg i er det aller viktigste at de er trygge både på seg selv og at jeg vet at de er trygge uansett hvilken farge eller tekst pysjen deres har...?

    Dessuten har jeg en t-skjorte med teksten "hot mama" uten at det har hatt nevneverdig effekt......just saying.

     

     

     

     

     

  • Publisert: 07.02.2018, 23:07
  • Kategori: Personal
  • 3 kommentarer
  • Mine verste fyllebilder !

  • Publisert: 30.01.2018, 22:03
  • Kategori: Personal
  • ALT skal deles og kan deles i bloggverden,-og jeg kan vel ikke være noe bedre...?

    I det siste synes jeg det har vært mange bloggoverskrifter som gjør en litt forskrekket og nesten litt nødt til å klikke inn.

    Det har vært fryktelig mange som lover både dårlige fyllebilder og ett knippe bikinibilder som var for "stygge" til å publiseres på bloggen,-men som brått blir det alikevel.

    For det første er ingen av dem stygge og bildene holder ikke det overskriften lover,-jeg ville forventet bilringer,-hår under armene,-en hengepupp eller to i det minste....

    Er det desperasjon etter klikk eller er det rett og slett forretningsstrategi ?

    For de som tjener penger på hvert eneste klikk er det sikkert fristende å ha overskrifter som gjør det helt umulig å ikke klikke seg inn av ren nysgjerrighet om ikke annet.

    Noen ganger blir jeg irritert fordi jeg føler meg lurt,-og så blir jeg jo også litt snurt når jeg ser innlegg med meningsløst innhold topper statistikkene kun fordi overskriften fungerer som clickbait.

    Jeg tror ikke jeg ville gjort det samme selv om jeg kunne tjent penger på det,-men innimellom brenner jeg jo inne med utrolige overskrifter som sikkert ville lurt mange innom for en nedtur...

    "Det er viktig å slå barna sine regelmessig"

    -I f.eks Ludo og andre spill,-å alltid la de vinne kan gjøre de til dårlige tapere.

    "Jeg lærer barna å stjele"

    -Tid til seg selv og bare la plikter være plikter,-en gang iblant er det lov å bare være.

    "Jeg drikker to flasker om dagen"

    Etter at vi kjøpte Sodastream har hele familien blitt mye flinkere til å drikke springvann !

    "Jeg bruker alle pengene på spill"

    -Jeg er en fryktelig impulsiv monopolspiller og en dårlig taper.

    "Jeg er alltid naken"

    -i badekaret,-filteret blir så fort tett når man bader med klær.

    "Før sniffet jeg ved hver anledning"

    Det er få ting som lukter så godt som vårregn,-og før tidsklemma tok meg hadde jeg alltid tid til å nyte lange gode innhalasjoner av regnvåt vårluft.

    Man kan jo lage artige overskrifter bare for gøy,-men alikevel synes jeg at noe i innlegget må samsvare med overskriften så man ikke blir helt skuffet,-så ett grusomt fyllebilde skal dere få.

    Dette er ikke et uvanlig syn hjemme hos meg,-begge er dritfulle men den ene ser man jo allerede har en tydelig hangover.

    Det verste er nok at disse to fyllefantene kommer aldri noensinne til å slutte å være fulle uansett hvor mye jeg forsøker å jobbe med problemet.

     

     

     

     

  • Publisert: 30.01.2018, 22:03
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • Ligger ballene dine igjen hjemme...?

  • Publisert: 25.01.2018, 22:42
  • Kategori: Personal
  • Noe av det som facinerer meg aller mest er hvordan mange utvikler et alter ego på nett som er helt hinsides og på ingen måte egentlig er forenlig med hvem de egentlig er som mennesker..?

    Jeg velger faktisk å tro at det bor noe ubestridt godt i alle,-men det kan virke som om både baller,-mot og ego vokser når man sitter trygt bak egen skjerm,-som om man faktisk blir revet med i en virtuell virkelighet hvor ingenting som skjer i den virtuelle verdenen har konsekvenser i den virkelige verden.

    En artig tanke som setter det på spissen er jo om man måtte være den man er på nett i det virkelige liv om så bare for en dag...for egen del en litt lattervekkende tanke.

    Jeg husker da sønnen min bestemte seg for å slutte å spise kjøtt i en alder av tretten så ble jeg bekymret fordi han var jo i en viktig fase i livet hvor jeg tenkte at næring og riktig næring var viktig,-så jeg lette etter gode råd på nett.

    I en gruppe ihuga vegetarianere spurte jeg om kostråd for en tenåring som brått ville bli vegetarianer,-og på spørsmålet om hvor han fikk proteiner fra svarte jeg at han spiste fisk,-og da kom takraset med dritt !

    "Vet du ikke engang forskjellen på vegetarianer og pescetarianer...hva slags mor ER du...???"

    Jeg skjønte fort at her var det neppe noe godt å hente å lette heller frem den gamle matvaretabellen fra skolen.

    Da vi fikk vår flotte hund kjøpte vi han mer eller mindre fra en pappeske,-vi visste at han var renraset men han var også en hund uten papirer men i behov av et godt hjem.

    Igjen begikk jeg tabben og ville søke råd på nett ettersom jeg aldri hadde hatt hund før og visste lite om rasen.

    Det første alle ville vite var hvilken kennel han kom fra,-stamtavle og oppdretter.

    Mine svar vekket harme i gruppen som mente sånne som jeg var årsaken til at legitime oppdrettere gikk i minus,-at jeg ikke hadde respekt hverken for rasen eller seriøse oppdrettere,-det var nesten som om de mente det hadde vært bedre å avlive stakkaren.

    Heldigvis fant jeg en annen dyregruppe på nett som hadde både hjerte,-sjel og intellekt.

    https://www.facebook.com/groups/196723470412389/

    Det kom godt med for vi kjøpte oss en flott katt for to år siden,-en svær Maine coon gutt og jeg antok jo at de krevde annet stell enn vanlige huskatter som jeg er vant til,-men også da vekket jeg drittsprederen til live !

    Jeg har alltid ønsket meg en katt mens min bedre halvdel alltid sa at om vi noensinne skulle ha en katt i hus måtte det være en Maine Coone hvorpå jeg svarte at da må du finne deg i at rasekatten til en liten formue får leve sitt katteliv også utendørs.

    Det falt ikke i god jord hos de selverklærte ekspertene på nett som mente jeg var nærmest tilbakestående som ikke innså at nettopp min katt måtte være innekatt og at vi til nød kunne lufte han i bånd....

    Noe av det aller verste på nett er mødregrupper,-der kan du slaktes over en lav sko for at du ikke trener crossfit før morkaka er ute,-du skal amme til ungen er 23 og aller viktigst skal du håndtere mødrerollen etter forståsegpåere,-og om du noensinne skulle finne på å legge mammaløgnen til side og innrømme at du har hybelkaniner på størrelse med neshorn og innimellom skulle ønske det var øl og ikke skyllemiddel på vaskerommet bare så man kan snike seg til en "jeg er bare ett menneske-pause",-ja da burde du vært kastrert forlengst !

    Så kan man jo se for seg at man går inn i en kostholdsforretning og sier "Sønnen min er vegetarianer men spiser fisk og jeg lurer på om jeg bør kjøpe kosttilskudd" og man får til svar:"Men for svarte er du helt nedrulla,-du kan ikke handle her hvis du ikke vet forskjell på vegetarianer og pescetarianer"

    Tenk om jeg gikk til en hundetrener og ba om råd siden jeg er uerfaren hundeeier og fikk til svar "Du har jo ikke engang stamtavle og kommer slepende med en pappeske-bastard uten livets rett,-gå heller til en veterinær og be om en sprøyte"

    Tenk om jeg gikk til dyrebutikken og ba om et halsbånd til en liten hund som kan passe til en svær katt for jeg vil at min kjære Maine Cone skal få nyte friluftslivet og fikk til svar "Du er ikke verdig å ha en katt hvis du ikke innser at de skal leve i innhegninger,-bur og bånd."

    Tenk om jeg gikk til apoteket og ba om hjelp til melkeproduksjon og fikk til svar "Hæ,-spruter det ikke over av melk kan du bare selge ungen på finn.no,-du burde vært kastrert og er åpenbart uegnet som mor".

    Det er rart hvordan så mange mennesker lett passer inn i kategorien nettroll samtidig som de også har et helt annet liv hvor ingen på noen måte ville beskrevet dem som troll...?

    Mange har en atferd på nett de aldri ville utvist i det daglige liv,-det er mennesker som blir hyllet for sin gode egenskaper og uendelige omsorg for andre som samtidig fyller nattetimer med grov trakassering av andre på nett.

    Jeg har selv hatt konfrontasjoner med nettroll hvor det stille nikkes samtykkende til at det man har postet eller påstått er usant og sjikane,-men så fort man er tilbake i sin trygge verden med sin skjerm som skjold,-ja så troller man videre som om det man har erfart i den virkelige verdenen ikke lenger betyr noe...?

    Er vi så enkle at vi ikke er vårt ansvar bevisst når man er på nett ?

    Nettet lokker nok frem det aller verste i oss noen ganger,-men er man ikke likefullt ansvarlig ?

    Heldigvis er det økt fokus på temaet,-men for mange er den virtuelle verdenen på nett et sted man kan få utløp for alskens vrede uten å frykte konsekvenser i den virkelige verdenen.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 25.01.2018, 22:42
  • Kategori: Personal
  • 5 kommentarer