MONSTERSNUPP

Ble jeg nettopp politiker....?

  • Publisert: 22.02.2017, 20:37
  • Kategori: Personal

  •  

    Definisjonen på en politiker er en som deltar aktivt i politisk beslutningstaking,-men når jeg hører ordet er ikke det det første jeg tenker på.

    Når jeg hører ordet tenker jeg på en man ikke kan stole på fordi det eneste de vil er å narre deg med så de kan beholde sine titler og posisjoner,-en som lover i hytt og pine til posisjonen er sikret for så å dumpe deg som den narren du er.

    Den største grunnen til at jeg tenker slik er nok fordi jeg har sterke meninger om helsevesenet,-på godt og vondt,-og er det noe de bruker som en gulrot foran hvert eneste valg så er det vår helse....men den gulroten er forlengst råtten og utgått på dato.

    Det er uansett en effektiv gulrot fordi helse angår oss alle,- selv ETTER valget...

    Jeg stemmer alltid selv om jeg lider litt av politikerforakt,- men jeg stemmer på det partiet jeg tror lyver MINST.

    Så dukket det opp en video i Facebookfeeden min hvor selveste sjefsmegga Lise Askvik  snakker om Helsepartiet.

    https://www.youtube.com/watch?v=L1s-UdS9Fig

    Og siden hun faktisk ikke er politiker så er hun jo troverdig !

    Jeg suste inn på nettsiden til Helsepartiet og til tross for et passe utbrent skrog og lettere snev av bomullshjerne fikk jeg brått en voldsom giv,-jeg VÅKNET.

    Det er jo genialt,-ett politisk parti med vår helse som prioritet,-ett parti som faktisk skal fokusere på ett bedre og mer effektivt helsevesen uansett om det er valg eller ei !

    Verdighet, omsorg og respekt,-JA jeg er med,-så jeg kontaktet dem via mail for å si at jeg ville være med på dette,-om de så bare trenger noen til å dele ut brosjyrer så gjør jeg det gjerne !

    Så fikk jeg til svar at de er i startfasen med å starte opp her i østfold og jeg fikk kontaktinformasjonen til den som er ansvarlig,-utrolig nok er det naboen min !

    Idag har vi hatt en politisk kaffeskvett,-tenk det !

    Partiprogrammet er jo ikke helt ferdig,-for selv om vi har helse som grunntanke så er det jo slik at vår gode helse eller fravær av god helse påvirkes av alt rundt oss,-det være seg miljø,-økonomi, forebygging ,samferdsel, forutsigbarhet,-ja listen er uendelig.

    Dette partiet skal være VÅRT parti,-vi som er pasienter, pårørende, brukere og ansatte i helsevesenet, vi som har stemt og stemt i håp om å bli hørt,- nå kan vi stemme på oss selv !

    Vi trenger ikke politikere som leker medmennesker når det gagner seg,-vi trenger medmennesker som tør å utfordre politikken !

    Jeg har kastet meg inn i dette og kan skremmende nok si at jeg bærer på en bitte liten politiker spire.

    Ta en titt på hjemmesiden, les partiprogrammet og se om dette kan være noe for deg,-og om du i likhet med meg tenker at dette er fantastisk,-ja så trenger vi ditt innspill, dine meninger og tanker om alt som er bra, galt eller viktig for at vi alle skal kunne nyte god helse !

    -Og hvis du er enig,-meld deg inn og bli med på forandringen !

    http://helsepartiet.no/

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 22.02.2017, 20:37
  • Kategori: Personal
  • 1 kommentarer
  • Spontan spagat !

  • Publisert: 25.01.2017, 21:28
  • Kategori: Personal


  •  

    Det har vært såpass hektisk i det siste både på jobb og privat at ett bitte lite benbrudd med påfølgende fritak fra fysisk aktivitet nærmest har vært fristende !

    Å slappe av har vært ett fremmedord,-men igår lærte jeg at det å slappe av faktisk kan få svært alvorlige følger.....lett og ledig ruslet jeg ut på verandaen i sokkelesten og før jeg visste ordet av det skled jeg og legemet eksploderte i en høyst ufrivillig spagat.

    Lenge satt jeg og rett og slett stirret på beina mine for å forvisse seg om at de var like lange,-det var så himla vondt at jeg nesten ble skuffet da jeg innså at jeg ikke hadde brukket hverken lårhals eller legger....

    Jeg stablet meg opp på beina å tenkte for meg selv at det er jammen noen fordeler med å få skroget fullstendig rasert av en haug barnefødsler,-bekkenet mitt er allerede så lealaust at det er umulig å slå noe ut av posisjon...

    Så oppdaget jeg noe som fikk meg til å le....jeg hadde kjempevondt på innsiden av begge anklene,- noe som måtte bety at de på ett eller annet tidspunkt har kræsjet i hverandre,-og hvordan man klarer å kollidere anklene på vei ned i en voldsom spagat med 70 kilos tyngdekraft,-ja det er en gåte men sikkert et morsomt skue.

    Etter det første sjokket føltes det rimelig greit og jeg lå ganske godt da jeg la meg for natten,-men å våkne idag var en helt annen sak.

    Sist jeg hadde så vondt i skrevet hadde jeg idet minste fått en nusselig unge som belønning,-nå sto jeg hjulbeint på badet med to svære blåmerker på innsiden av anklene og i behov av hjelpemidler for å dra på meg buksa.

    Jeg karret meg avgårde med unger og på jobb,-jeg vagget gjennom korridorene som om jeg hadde lagt tidenes ruke i den slitte sloggien,-under rapporten hadde jeg ett utrykk som om jeg satt på en kaktus..

    Hva gjør man egentlig med skikkelig lyskestrekk ?

    Det eneste jeg vet om lyskestrekk er at man ikke kan spille fotball på noen uker....?

    Jeg vet at det virker bedre å holde seg aktiv så jeg karret meg gjennom vakten men du verden så glad jeg var da arbeidsdagen var slutt.

    Heldigvis hentet gubben ungene idag,-minstemann har barnehageavdelingen sin i andre etasje,-og bare tanken på å gå opp trappene til hans avdeling kunne fått meg til å foreslå at de bare skulle kastet han ned til meg fra verandaen.....(Neeeiiidaaa...)

    På vei hjem stakk jeg innom apoteket for å hente Emla bedøvelsesplaster fordi minstemann skal på sykehuset imorgen og muligens få kanyler i hånden,-og i ett lite sekund vurderte jeg å kjøpe ekstra bedøvelses plaster og bare klaske de på skrittet,-på den annen siden ville vel en  lett bedøvelse brått motvirke enhver knipeøvelse og medført påfølgende rens av sofaen....

    Etter å ha badet alle ungene venter jeg nå på nok varmtvann til å fylle badekaret for litt etterlengtet muskelavslapping,-men hvordan jeg skal manøvrere legemet oppi karet i denne forfatningen er jeg ikke helt sikker på enda.

    Jeg har nesten fått litt sympati for fotballspillere.....selv om husmødre er hakket tøffere da...

     

  • Publisert: 25.01.2017, 21:28
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • Når kommunen er hallik....

  • Publisert: 24.01.2017, 20:00
  • Kategori: Personal
  • Som mange andre leste også jeg innlegget "ikke bli Helsefagarbeider,-yrket er en stor bløff",-og selv om jeg ofte forsvarer både yrket og utdannelsen min er det også noe jeg kjenner meg igjen i !

    Nemlig erfaringen med å være tilkallingsvikar,-i fem år !

    Det er faktisk helt utrolig at man i ett omsorgssyrke kan behandles så grenseløst dårlig samtidig som man blir bombardert med at helsevesenet trenger flere hender,-at alle som kan burde kaste seg ut i studier og opparbeide seg studielån,-for man blir jo så attraktiv på arbeidsmarkedet og GARANTERT jobb !

    -Og jobbe,-ja det kommer du til å  gjøre !

    Jeg jobbet som en helt,-doble skift og helger som perler på en snor,-om det var 17 mai eller påskeaften så kunne du banne på at jeg var på jobb !

    Julaften etter julaften trasket jeg rundt til pasienter,-ufaglært men arbeidsvillig.

    Jeg trodde selvsagt at på ett eller annet tidspunkt skulle lojaliteten bli belønnet,-særlig da jeg tok fagbrevet med beste mulige resultat,-skulle jeg ikke da forvente å bli tatt inn i varmen ?

    Det er det som er så spesiellt mange steder i Norge, at kommunene ikke har penger til å ansette folk fast,-de benytter vikarer for å spare penger.

    I praksis betyr det at du tilbyr deg selv til en arbeidsgiver som sier du ikke kan forvente noenting men at arbeidsgiver forventer at du sitter klar ved telefonen og stiller på kort varsel når det trengs,-og når er det da ?

    Jo det er helger,-st.hans,-påske,-pinse og jul.

    Da skal du forlate både unger og familie fordi du ikke vet om du har vakter neste uke,-du har ikke råd til å si nei selv om det passer dårlig,-du kan aldri vite sikkert om den tredje helgevakten på rad blir den siste på lønnslippen.

    Noen måneder jobbet jeg så mye at det var kriminellt,-men pengene kom godt med ettersom jeg ikke kunne vite om det ble like fett neste måned.

    Jeg syklet til og fra jobb og i jobb,-låne penger til bil kunne jeg ikke fordi jeg på papiret faktisk ikke kunne skilte med mer enn 12.2% stilling.

    Jeg jobbet som bare det uten å være ansatt !

    Jeg spurte mannen min for flere år siden da han var arbeidssøker hvordan han ville reagert om han i ett jobbintervju ble forespeilet en stilling på ca 12% men at han måtte være tilgjengelig til enhver tid for å vise arbeidsvilje slik at han ble oftere ringt til slik at han kunne tjene penger til mat,-men uten fast ansettelse selvsagt.....jeg kan ikke engang beskrive gapskrattet hans.

    Men det er jo realiteten for mange !

    Denne praksisen har lite med utdannelsen å gjøre,-derfor synes jeg uansett at alle som ønsker seg inn i helsevesenet skal satse på nettopp det !

    Det er jo ikke utdannelsen det er noe galt med men det at arbeidsgivere har anledning til å oppføre seg nærmest som halliker som eier deg og arbeidsevnen din uten at du noensinne forespeiles noe fast,-og nåde den som er illojal og ikke tilgjengelig....for da risikerer du å ikke bli oppringt mer...

    Utdannelsen og yrket er fantastisk,-men vilkårene til mange er rett og slett latterlige.

    Selv sa jeg opp der jeg var og søkte i en annen kommune,-og det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilbud om 75% stilling,-akkurat passe !

    Nå er arbeidshverdagen min ganske annerledes men jeg husker fremdels hvordan det var å alltid håpe på en telefon som også alltid kom når det passet dårligst....

    Helsefag er også et flott springbrett til videre utdannelse,-og selv har jeg aldri angret ett sekund på at jeg valgte den veien !

    Det er ett paradoks at man i ett av de hardeste yrkene skal kjempe så hardt og så lenge for å få fotfeste,-det er slettes ingen god rekrutterings-taktikk,-men når det er sagt er det få ting som er mer givende enn nettopp pleie og omsorg for den som føler kallet.

    Det er en utrolig viktig jobb som også gir sterke opplevelser som ikke kan måles i penger,-de fleste i vårt yrke er nok mer drevet av engasjement enn ønske om status,-men så er de flinkeste også de som er engasjert og ikke bare "møter" opp for lønna sin del.

    Jeg håper at ikke alt for mange føler seg avskrekket og nå velger bort ett av verdens viktigste og mest givende yrker,-jo flere vi er jo enklere burde det vel være å tvinge frem noen endringer så vilkårene blir bedre ?



     

     

     

     

     

     

  • Publisert: 24.01.2017, 20:00
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • Fjordkraft...FØKK OFF !!

  • Publisert: 21.01.2017, 16:06
  • Kategori: Personal

  •  

    For ett par dager siden skulle jeg handle og spaserte rett inn i kryssilden til Fjordkraft.

    To unge dresskledde fyrer var på meg som to fluer på varm dritt og bombarderte meg med personlige spørsmål.

    Er du opptatt av din egen økonomi ?

    Har du for lite penger i hverdagen ?

    HVEM styrer egentlig din økonomi ?

    Hvordan vet du om du velger rett ?

    Er du redd for store regninger ?

    Jeg prøvde å avfeie dem med at vi er fornøyd med strømleverandøren vi.

    De fortsatte etter meg bort til handlevognene og lurte på hvem jeg fikk strøm av,-om JEG selv hadde sjekket at de var billigst i Norge,-for denne dresskledde iglen kunne nemlig fortelle meg at uansett hva mitt svar ville være så tok jeg FEIL !

    For Fjordkraft er nemlig billigst i Norge !

    Jeg manøvrerte meg forbi med handlevognen som rambukk og tenkte for meg selv,-mener Fjordkraft virkelig at jeg skulle få lyst til å være deres kunde etter at de indirekte har kallt meg uvitende eller i verste fall dum ?

    At jeg muligens er dum har de kanskje rett i,-jeg følger ikke så mye med på kampanjer fordi jeg vet at de varierer prisene særlig før en aggresiv kampanje slik at de faktisk ER billigst i det øyeblikket for så å skru prisen opp igjen.

    Jeg er mest opptatt av hva vi betaler i løpet av ett år,-og ja vi er faktisk svært fornøyd vi.

    På vei ut av butikken sto de jaggu meg klare igjen med nye formaninger og spørsmål som om jeg faktisk burde lagt frem husholdningsbudsjettet og en mensa-test for å unnslippe.

    Det verste er at jeg begikk en synd jeg aldri begår....jeg lot handlevognen stå igjen på parkeringsplassen fordi jeg rett og slett ikke orket å passere disse to tullingene igjen.

    Idag skulle jeg også handle og tror du pokker meg ikke de stor der igjen ??

    Jeg har møtt mange hyggelige selgere før jeg,-men mer irriterende og oppsøkende enn disse to har jeg aldri vært borti noensinne,-det er ikke sånn at jeg generellt misliker selgere,-jeg misliker mennesker som ikke klarer å respektere ett høflig nei.

    I rasende fart føk det tanker gjennom hodet mitt,-jeg har da for svarte fostret fire barn,-jeg har utdannelse og fast jobb,-ja jeg kan tilogmed knyte mine egne skolisser !

    Jeg er faktisk verdt både normal folkeskikk, høflighet og respekt !!

    Før jeg visste ordet av det hadde langfingeren min reist seg i ett trassig FØKK OFF,- og idag så fikk jeg faktisk hente handlevognen min uten selskap,-ja jeg satt den tilogmed tilbake igjen...



     

  • Publisert: 21.01.2017, 16:06
  • Kategori: Personal
  • 2 kommentarer
  • Bødler i hvite frakker

  • Publisert: 20.01.2017, 19:08
  • Kategori: Personal
  • Idag fikk jeg ett bilde på sms som opprørte meg langt inn i hjerteroten !

    Jeg har en venninde som for en tid tilbake fortalte meg at hennes datter på 22 år er diagnostisert med Anorexia Nervosa.

    Som den helsearbeideren jeg er engasjerte jeg meg og forsøkte å gi råd,-blant annet var hun ikke klar over at hun kunne få ernæringsdrikker på blå resept.

    Jeg ble noe overrasket over at hennes datter veide mindre enn 40 kilo og hadde en BMI så lav at hun er i risiko-sonen for alvorlig hjertevikt men at hun alikevel ble behandlet lokalt poliklinisk til tross for at det så åpenbart ikke har hjulpet henne.

    Hun har allerede vært syk i flere år og den avmagrede kroppen kan umulig ha mye å gå på.

    Moren hennes fortalte optimistisk at en psykolog hadde henvist datteren til R.A.S.P som er regional seksjon for spiseforstyrrelser,-og som R.A.S.P sier selv på sine hjemmesider er de ett alternativ for de pasientene som har forsøkt behandling lokalt uten hell,-de aller sykeste som virkelig trenger hjelp av spesialister.

    Etter det hun hadde fortalt meg var jeg overbevist om at hennes datter endelig skulle få riktig hjelp og at ikke minst min venninde kunne få litt etterlengtet hvile,-å frykte for sitt barns liv er nok en byrde svært få kan forstå eller bære.

    Alle vet at spisevegring er farlig,-men muligens vet ikke alle HVOR farlig det kan være eller at skadene på kroppen kan være langvarige, permanente eller i verste fall dødelige.

    Anoreksi er den mest dødelig psykiatriske diagnosen vi har,-man kan utvikle hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytme,-skader på sentralnervesystemet og utvikle benskjørhet.

    Plutselig hjertestans er en overhengende fare for alle som har alvorlig Anoreksi,-og det sier seg selv at å få igang ett hjerte igjen i en kropp som rett og slett er tom,-ja det er ganske umulig.

    En med Anoreksi kan ikke "ta seg sammen" eller skremmes til matbordet med trusler om at de kan dø,-for mange er hverdagen så uutholdelig vond at døden nærmest fremstår som en enklere utvei.

    Idag ringte min venninde meg igjen,-og hun fortalte meg at R.A.S.P hadde fått henvisningen men vurdert det slik at behandling hos dem ikke var nødvendig for hennes datter men at hun kunne fortsette behandling lokalt,-eventuelt vurderes videre av psykolog !

    Jeg ble litt målløs,-hvorfor i all verden er hun ikke å betrakte som i akutt fare og alvorlig syk når hun veier så lite,har vært syk så lenge og tidligere behandling ikke har hjulpet ?

    Det var da min venninde sa at hun skulle sende meg ett bilde,-kanskje trengte hun bekreftelse på at også jeg synes datteren ER syk nok og tynn nok til at hun burde taes på alvor.

    Det var da jeg ble forbannet !



    Dette er kroppen til en 22 år gammel kvinne,-en datter hvis mor desperat forøker og hjelpe før hun sulter ihjel,-men hun er såvisst ikke mager nok for helsevesenet ?

    Det første jeg tenkte var at hva i all verden skal denne jenta NÅ tenke når ikke engang spesialistene synes hun er tynn nok,-og ikke minst hvor bittert er ikke dette for mor ?

    En anorektiker vil alltid benekte alvorlighetsgrad av lidelsen og faren for død,-og nå har jo faktisk det Norske helsevesenet gitt denne jenta helt rett,-hun ER ikke så syk da....?

    Så sier moren noe på telefonen som ga meg gåsehud......

    "Husker du jenta som døde av avmagring i Valdres...? Jeg kunne vært den moren....jeg kan BLI den moren..."

    Det er helt absurd når man tenker på all den oppmerksomheten den saken fikk og alikevel så er det altså foreldre som kjemper desperat for å få hjelp til ett barn som er iferd med å sulte ihjel.

    Hva skal til ?

    Når er man syk nok til å få hjelp,-har de en magisk vektgrense eller bør man ha ett par hjertestans under beltet ?

    Moren er nærmest desperat og fristet til å gå til media,-samtidig vil hun ikke at datteren skal eksponeres eller utsettes for unødvendig belastning.

    Derfor skriver jeg dette innlegget ikveld,-jeg sa at JEG skal si dette høyt uten at datteren eksponeres på en måte hvor hun kan kjennes igjen,-og for første gang i min bloggkarriere så vil jeg oppfordre ALLE til å dele dette innlegget.

    For en forelder er dette kanskje en av de vanskeligste diagnosene som finnes fordi man er så hjelpesløs, maktesløs og overlatt til både tilfeldigheter og flaks,-man skal visst kave rundt i helsevesenets jungel i håp om å treffe på "den rette" som tar deg på alvor,-ja og så må man jo bare håpe at barnet en har båret og fostret ikke dør i mellomtiden...

    Jeg håper at det snakkes om høyt og bredt,-at det til slutt kanskje når det pådekkede lunsjbordet til de hvite frakkene som ikke bare spiser frivillig men som tilogmed nyter maten sin.

    Jeg lurer på om de hvite frakkene kjenner en bismak i de søte Wienerbrødene sine om de blir gjort oppmerksom på at andre dør av sult fordi de ikke blir tatt på alvor ?

    I julen delte moren ett bilde av datteren sin på restaurant,-men uansett hvor hyggelig øyeblikket var så er det en ting som skriker i bildet,-en totalt avmagret hånd, en fryktinngytende pekepinn på hva som faktisk befinner seg under alle lagene med klær....hvordan er det mulig å overse behovet for hjelp her ?

    Da er det helt på sin plass å legge skylden på de hvite frakkene som burde vite bedre,-for den som ikke handler i en slik situasjon er medskyldig.



    En siste oppfordring....innlegget er skrevet og bildene delt med datterens godkjennelse,-men ha det i bakhodet om dere kommenterer at hun også vil lese,-vær rause og støtt opp om henne og moren.

    Er du i samme situasjon enten du er rammet av spiseforstyrrelse eller er pårørende så fortell om din erfaring, gi råd eller bare les og vit at du er ikke alene.

     

     

     

  • Publisert: 20.01.2017, 19:08
  • Kategori: Personal
  • 8 kommentarer
  • hits